Medisinstudentene kjemper mot karakterer (5.9.03, 11:47)

Hittil har medisinstudentenes innsats bare blitt bedømt som "bestått" eller "ikke bestått". Nå frykter de kommende legene at innføring av karakterer vil føre til dårlig studiemiljø.

FAKTA

KARAKTERDEBATTEN har kommet opp i forbindelse med Kvalitetsreformen og en generell studierevisjon på Det medisinske fakultet. Fakultetet kan fritt velge om det vil beholde bestått/ikke bestått eller innføre en karakterskala fra A til F, slik resten av universitetet har. Saken skal diskuteres i studieutvalget og instituttledergruppa i løpet av høsten. 22. september holder fakultetet åpent seminar i forbindelse med revisjonen.

I flere år har Universitetet i Bergen vært eneste norske universitet som har gitt medisinstudentene karakterer på eksamen. Nå signaliserer lærerne ved legeutdanningen på NTNU og ved Universitetet i Oslo at de ønsker å gjøre det samme. De mener blant annet at karakterer vil gi legestudentene bedre sjanser til å hevde seg på det internasjonale jobbmarkedet.

Vanskeligere arbeidsmarked
- Fra og med 2006 ser vi for oss at det blir overskudd av leger i Norge. Det vil føre til større konkurranse i markedet, og enkelte nyutdannede må kanskje søke seg til utlandet. Da vil arbeidsgivere muligens etterspørre karakterer i større grad, spår prodekanus Torstein Vik ved NTNUs medisinske fakultet.

Flesteparten av Viks kolleger støtter hans standpunkt, men prodekanen understreker at han ikke er urokkelig.
- Karakterdebatten er ikke ferdig, vi må blant annet se den i en nasjonal sammenheng også. Jeg er opptatt av studentenes beste, og hvis de ikke synes argumentene mine er viktige, er jeg åpen for å forandre mening, sier Vik.

FIRE STUDENTER OM KARAKTERER: Audhild Prytz, 1. kl.; - Jeg synes ikke det er noe poeng i å innføre karakterer. Det har jeg hatt nok av fra før. Målet er å bli godkjent som lege, og så lenge eksamensformen gjør det, har det ikke noe å si om man kan alt mulig rart.

Frykter dårligere miljø
Studentene hevder på sin side at innføring av karakterer kan føre til økt stressnivå, overfladisk læring og konkurransementalitet. Under et allmøte med rekordstort oppmøte i fjor høst, ble det med overveldende flertall fremmet forslag om å beholde dagens vurderingsordning.

- Lærerne fokuserer på situasjonen vi vil møte etter at vi er ferdig utdannet. Vi velger heller å fokusere på situasjonen vi er i mens vi studerer, sier fjerdeklassing Erlend Prytz.

Lærere mot studenter
En egen arbeidsgruppe med Prytz i spissen har jobbet med å vurdere eksamens- og evalueringsformer, og gruppens innstilling viser tydelig splittelsen mellom de to leirene. Flertallet, bestående av gruppens fire vitenskapelig ansatte, går inn for å gjeninnføre karakterer på studiet. De påpeker at karakterer vil tilføre en ansettelsesprosess et objektivt element, samtidig som det vil stimulere til økt lesing. Gruppas to studentrepresentanter ønsker derimot å beholde bestått/ikke bestått.

Håkon Lunde Helgesen og Hermann Leithe, 1. kl.; - Karakterer vil legge enda mer press på oss, og fremmer konkurransesituasjonen. Legeyrket handler også om å samarbeide, og da er det viktigere å fokusere på det i utdanningen. Dessuten er ikke de som kan mest teori nødvendigvis de beste legene.

- På medisin har vi en stor, felles eksamen for alle tema vi har vært gjennom i løpet av året. Eksamensformen gjør det mulig å luke ut studentene som har for store hull til å fortsette, men egner seg ikke til å måle nøyaktig om studenten er verdt en A eller B, mener Prytz.

Sluntrer ikke unna
Han tror dessuten karakterer vil føre til mer pugging og mindre mangfoldig kunnskap.

- Innen medisin er det ikke alltid bare ett svar som er riktig. Når fokuset på eksamensresultater øker, sorterer studentene informasjonen i større grad og bruker mer tid på å lære det som én lærer mener er viktig. Pugging vil også føre til at kunnskapen går fort inn og ut igjen, påpeker Prytz.

Medisinstudenten synes ikke framtidige arbeidsgivere skal frykte at de har sluntret unna lesingen selv om de ikke har vært vurdert med karakterer. For å bestå krever sensorene at studentene skal ha 65 av 100 poeng. Det mener Prytz er kvalitetssikring nok.

Christian Medby, forskerlinja/7. kl. - Systemet er veldig greit som det er nå. Internasjonalt har de norske medisinutdanningene et godt rykte på seg. Gode karakterer fra et universitet i Polen er ikke nødvendigvis bedre enn bestått fra Trondheim.

- Medisinstudentene jobber generelt mye, og tenker mye på at de skal ut i en ansvarsfull jobb. Det er ikke nødvendigvis angsten for eksamen som er størst. Ansvaret de vil få for sine kommende pasienter driver dem kanskje enda mer, forklarer studenten.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes