Gir 25 intervjuer i uka (9.9.03, 00:04)

Her sitter NTNUs mest populære forsker denne høsten. 25 journalister ringer hver uke for å få professor Anders Todal Jenssens kommentarer før valget.

Politiske analyser renner ut på løpende bånd fra professor Jenssen. Han anslår selv at han tar imot 25 henvendelser fra journalister - hver uke. Mens mange forskermiljøer strever med å nå fram i media med sin forskning, analyserer Todal Jenssen en ny meningsmåling på riksdekkende fjernsyn. Hvis han da ikke siteres i en av landets største aviser om den siste politiske utviklingen. Samtidig underviser han studenter i statsvitenskap, og oppi det hele skal han forske på valget.

I korridorene på instituttet møter professor Anders Todal Jenssen noen av studentene sine.

Forelesninger, intervjuer, debatter
I tillegg deltar han på andre arrangementer. På onsdag skal han for eksempel delta i et seminar om valgdeltakelse. Da holder studenter ved statsvitenskap debattmøtet "Hva skjedde med borgerplikten?", hvor de setter søkelys på den synkende valgdeltakelsen. Todal Jenssen fikk spørsmål om å stille to dager før arrangementet finner sted, og stiller sporty opp. Det er ikke fordi han ikke har nok å gjøre fra før.

- Det er bra det ikke er valg hvert år, smiler statsviteren mens han haster videre til en forelesning. Faglig sett synes han valgene er svært spennende. Men samtidig blir dagene lange. Det hardeste kjøret kommer trolig denne uka - den siste uka før valget.

Mange forskere vil gjerne ha lang tid før de svarer på faglige spørsmål. Todal Jenssen tar dem på strak arm:

Tar demokratiet for gitt
- Hvorfor har valgdeltakelsen blitt lavere og lavere ved hvert valg de siste årene?

- Det skyldes noen korttidseffekter og noen langtidseffekter. Vi registrerer en langsom forvitring av borgerplikten. Generasjonene som ikke har noe forhold til krigen har aldri opplevd noe annet enn demokrati, og tar det gjerne for gitt. For generasjonen som har opplevd krigen, eller i det minste har foreldre som har opplevd den, er en stemmeseddel også en stemme for demokrati og generell stemmerett.

- En annen årsak til den synkende oppslutningen er politikkens økende irrelevans. Flere og flere beslutninger tas utenfor politikken, som maktutredningen også viser. Ryktet har lenge gått om at politikerne har mistet makt, men velgerne har oppdaget det for lengst. I tillegg er velstandsøkningen en årsak til politikkens avmakt. I dag kan flere og flere kjøpe seg ut av problemer som dårlig helsetilbud, barnehager og andre velferdsoppgaver, forklarer professoren. Han legger til at medievirkeligheten også kan forklare synkende oppslutning. Mens kontakten mellom folkevalgt og velger tidligere var mer personlig, består den i dag oftest av at en rikspolitiker som snakker til deg gjennom fjernsynsskjermen.

PÅ FARTEN: Anders Todal Jenssen er mye på farten når han uttaler seg i alle mediekanaler, har forelesninger, deltar i debattmøter og skal i tillegg finne tid til å forske på valget.

Må henge på medienes dagsorden
- Hvis man skal fordele skyld mellom media og politikere for den synkende valgoppslutningen - hvem må ta på seg mesteparten av ansvaret?

- Den største skurken er kommersialiseringa av nyhetsmediene. Vi har fått et jag etter salgbare nyheter med en steinhard nyhetskamp. Både partier og regjeringer har tilpasset seg medienes nyhetskjør, påpeker Todal Jenssen.

Det er lett å være journalist når intervjuobjektet uttaler seg med faglig tyngde og utsagnene er såpass spisse at man slipper å lete med lupe i notatene for å finne ut hva som er kjernen. Det er nok denne kunsten som gjør at Todal Jenssen blir oppringt av fem journalister hver eneste dag. Samtidig nøler han ikke med å påpeke at "populariteten" er en forbigående affære.

Må gripe sjansene
- Om en uke er det tilbake til hverdagen, og i den hverdagen har jeg ofte like store problemer med å få fram forskningen min som de fleste andre. Dessuten er det ikke så vanskelig å få fram analyser på "strak arm" når du får det samme spørsmålet fem ganger på rappen, påpeker han.

Professoren synes det er viktig at NTNU er synlig i samfunnsdebatten. Han er opptatt av å gripe de muligheter han får til å synliggjøre samfunnsforskningen ved universitetet.

- Slik sett er det viktig å gripe de sjansene man får til å uttale seg. Et universitet som bidrar til samfunnsdebatten er med på å berike lokalmiljøet. Dette forklarer vel hvorfor jeg er positiv til å svare når journalister ringer meg for å få kommentarer, påpeker statsviteren.

Men til tross for travle tider, har døgnet bare 24 timer også for ham. Da kan det gå litt fort i svingene. Som når en kollega stikker hodet inn og spør hvor det blir av ham til et studentseminar som startet for fem minutter siden.

Tekst og foto: Espen Leirset