SOPPSKADENE PÅ DRAGVOLL:
Bygningene på Dragvoll er feilkonstruert (9.9.03, 13:25)

NTNUs bygninger på Dragvoll er ridd av bygningsmessige mangler og feilkonstruksjoner.

Et kritisk punkt på Dragvollbygningene er overgangen mellom vegg og tak. Arkivfoto: NTNU Info

En konstruksjonsmessig svakhet gjør at vann renner inn der det skulle ha vært tørt. Et kritisk punkt er overgangen mellom tak og vegg. Manglende tetning, samt beslag som ikke går langt nok opp på veggen, har skapt problemer siden bygget var nytt.

Det forteller seksjonssjef Geir Nilsen ved NTNUs driftsavdeling. Nilsen har til oppgave å håndtere situasjonen mens teknisk direktør er på ferie.

Uheldige arkitektoniske løsninger
Han får følge av Elisabeth N. Haugen på Sintef Unimed. Hun er senioringeniør ved Sintef Unimed, Avdeling for mikrobiologisk eksponering og inneklima, og har i årevis vært med på å utarbeide rapporter om inneklimaet i NTNUs bygninger.

Idrettssenteret på Dragvoll, der ansatte har hatt store helseplager i flere år. Arkivfoto: NTNU Info

- Dragvoll er tegnet og konstruert slik at bygningene i utgangspunktet er svært utsatt for fukt og skader. Bygningene har mange karnapper og bygningsteknologisk dårlige løsninger. Dette er svært ugunstig med hensyn til risikoen for fukt- og soppskader, sier Haugen.

Hun synes derfor det blir feil å rette skytset mot NTNUs driftsavdeling når muggsopp-problemer oppstår. – NTNU Drift er en oppegående avdeling som har stor kompetanse og som tar ting på alvor. Til tross for en stor bygningsmasse og trangt budsjett, tar de ansvar og gjør de forbedringene de kan, slår hun fast.

Tidligere universitetsdirektør Tor H. Johansen foran Bygg 11, som er et av byggene hvor det ifølge Adresseavisen er rapportert om plager i forbindelse med muggsopp. Arkivfoto: NTNU Info/Arne Asphjell

Høyt tempo en risikofaktor
Professor Jan Vincent Thue ved Institutt for bygg, anlegg og transport er ikke direkte overrasket over at det oppstår fuktskader og muggsopp i splitter nye bygg. Mange typer feil kan bidra til at fuktskader oppstår. Når en ligger etter tidsskjemaet på byggeplassen blir resultatet ofte utilstrekkelig uttørking av byggfukt.

- Fuktproblemer burde jo ikke forekomme i nye bygg, men det er tidspress og høyt tempo både under prosjektering og på byggeplassen. Da risikerer en at det slurves, og at en ikke har tid til å gjøre en skikkelig jobb. For eksempel når et bygg er ferdig, skal alle konstruksjoner være tørket tilstrekkelig slik at skadelige fuktmengder ikke er tilstede. Det er ikke alltid at det skjer.

Thue vet hva som skal til for å bygge fuktsikkert. I håndboken "Fukt i bygninger" gir han oppskriften på hvordan en kan sikre seg mot fuktskader i bygninger. Boken kom ut i fjor, og er den første av sitt slag i Norge.

Et annet vanlig problem ifølge Thue, er at fuktrisiko fra værpåkjenninger i byggefasen gjerne undervurderes. Byggstudenter hos Thue har gjort undersøkelser av forskjeller i byggeprosseser på Østlandet og på Vestlandet. Her framgår det at de systematisk tar større høyde for fuktrisiko på Vestlandet. Thue mener det ikke nødvendigvis er grunn til det. Regnvær og værhardt klima kan det være også på Østlandet.

Flere ganger har det vært store lekkasjer i Lerkendalsbygget. Så langt er det ikke rapportert om fuktskader. Arkivfoto: NTNU Info/Jan Erik Kaarø

Jobber med oppretting
Geir Nilsen forteller at man jobber systematisk med å rette opp konstruksjonsfeilene, men at dette tar tid. Drift kjenner til at det er problemer i Bygg 5, ved siden av Bygg 1, som var alvorlig rammet for noen år tilbake.

Av Tore Oksholen, Tore Hugubakken og Lisa Olstad