Soppsporer kan overleve i ”kurerte” bygninger (9.9.03, 13:25)

Selv om et hus kan framstå som symptomfritt etter uttørking, kan soppsporene likevel overleve. Og har du først blitt overfølsom, tåler du mindre enn før.

I flere år har en på Dragvoll vært plaget av at det har lekket vann inn rundt vinduene. I november 2000 ble det leid inn et eksternt firma som foretok en utskifting av plater i Bygg 1. Før de nye platene ble montert, ble det forsøkt tettet med silikon. Arkivfoto: NTNU Info/Arne Asphjell

- Vi har eksempler på at folk som flytter inn i et eks-infisert miljø, likevel utvikler allergi, sier senioringeniør Elisabeth N. Haugen ved Sintef Unimed, Avdeling for mikrobiologisk eksponering og inneklima.

Det er særlig i porøse materialer at soppsporene – som altså kan skille ut helsefarlige giftstoffer – kan overleve. Og sporene er aller mest aktive i selve uttørkingsfasen.

Haugen anbefaler derfor at en bygning som skal ”kureres” for muggsopp, tømmes helt for folk mens uttørkinga skjer. Hun anbefaler også at porøse materialer, som for eksempel gipsplater, blir skiftet ut i en soppbefengt bygning.

For lite forskning
Når en person først har utviklet overfølsomhet for muggsopp, skal det lite til før vedkommende får problemer. Selv et svært begrenset soppangrep vil derfor kunne være fatalt for enkelte.

- I tillegg har du de psykologiske faktorene: I omgivelser du har hatt det dårlig, skal det ofte lite til før du kjenner ubehag, sier Haugen.

- Vi vet at det er en sammenheng mellom fukt, mugg og helseskader. Men vi har ikke skikkelige målemarkører for alt. Det blir investert for lite i forskning på dette området, avslutter Elisabeth N. Haugen.

Av Lisa Olstad