Danmark betaler forskning på Nidarosdomen (16.9.03, 10:33)

Margrete Syrstad Andås ville forske på hjembyens stolthet, Nidarosdomen. Men hun fikk nei fra Forskningsrådet. Til slutt fikk hun penger. I Danmark.

Det var det danske forskningsrådet som til slutt fant penger til Margrete Syrstad Andås forskningsprosjekt om Nidarosdomen i middelalderen.

Margrete Syrstad Andås har hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Men forskningsinteressen ligger likevel i Trondheim. Hovedoppgaven hennes handler om "Skrudhuset" i Nidarosdomen, også kalt Mariakapellet.

Det var ingen lettvekter-søknad som kom inn til Forskningsrådet i 2002. Sammen med Øystein Ekroll ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider søkte Andås om penger til et prosjekt som skulle ta for seg Nidarosdomen i middelalderen. Prosjektet skulle ledes av Senter for middelalderstudier ved NTNU, og ha to stipendiatstillinger, hvorav Andås skulle ha den ene.

Danskene fant penger
I mellomtiden søkte hun også finansiering fra det det statlige Grundforskningsfondet i Danmark. Og bingo: Her fikk Andås tilslag. Svaret fra det norske forskningsrådet hadde imidlertid ikke kommet ennå.

Hun meldte fra til Forskningsrådet om at prosjektet hun hadde søkt om, ville bli en stipendiatstilling billigere på grunn av pengene fra Danmark, men fikk likevel avslag kort tid etterpå.

Også USA-finansiert Nidarosdom-forskning
Før alt dette hadde Andås vært ett år i USA på Fulbright-stipend. Dette var rett etter at hun var ferdig med hovedoppgaven. Også da var Nidarosdomen studieobjektet.

Det var i hovedsak den faglige tyngden fra dette forskningsoppholdet som gjorde at Andås fikk tilslag i Danmark.

Stort i utlandet
Margrete Syrstad Andås forsker på vekselvirkninger mellom kirkelige ritualer, Nidarosdomens arkitektur og middelaldersamfunnet. - Dette er et stort forskningsfelt i utlandet, forteller hun. - Det går opp for stadig flere at kirkearkitektur og kirkelige ritualer (liturgi) kan si veldig mye om hvordan folk tenkte i middelalderen, understreker Andås. Feltet ligger i skjæringspunktet mellom kunsthistorie, idehistorie og historie.

Norges forskningsråd ville ikke bruke penger på å forske på denne katedralen. I forgrunnen ligger Mariakapellet, eller "Skrudhuset" som Margrete Syrstad Andås skrev om i hovedoppgaven sin ved UiO. Foto: NTNU Info/Norsk Bildebyrå.

Ikke nok penger til alle
- Det er mange gode søknader som blir avslått. Vi kan ikke innvilge alle. Dette sier Torunn Haavardsholm i Forskningrådet. Hun er avdelingsleder for humanistiske fag.

Er det ikke flaut at danskene betaler nordmenns forskning på en norsk katedral?

Jeg kjenner ikke denne søknaden. Det kan være mange grunner til at den ble avslått, både faglige og formelle.

Generelt mener Haavardsholm at det burde vært brukt mer penger til grunnforskning i Norge. - Vi skulle gjerne gitt penger til flere gode prosjekter, sier hun.

Haavardsholm vil imidlertid ikke si noe generelt om grunnforskningens kår i Norge vs. Danmark. - At mennesker kan dra over landegrensene for å få finansiert forskning, er bare fint, synes hun.

UFD: Gode kår for grunnforskning i Norge
Statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Bjørn Haugstad (H), mener at Norge ikke er noe godt eksempel på et land hvor det er vanskelig å få penger til grunnforskning.

Norge ligger riktignok under gjennomsnittet i OECD når det gjelder bevilgninger til forskning, men det skyldes ifølge Haugstad at næringslivet i Norge er mer tilbakeholdent med forskningspengene enn andre land.

De offentlige bevilgningene til grunnforskning i Norge er på høyden med OECD-gjennomsnittet, hevder han. Haugstad synes også det er positivt at naboland på denne måten finansierer hverandres forskningsprosjekter.

Lettere å være forsker i Sverige og Danmark
- Andås' eksempel er ganske illustrerende for grunnforskningens labre kår i Norge, slår generalsekretær i Forskerforbundet, Kari Kjenndalen, fast.

- Det er en kjent sak at området Kultur og samfunn i Forskningsrådet har vært underfinansiert over lang tid. Innvilgelsesprosenten har vært lav på grunn av denne pengemangelen, forteller Kjenndalen.

Hun legger til at det generelt sett er mer penger til forskning i våre naboland. Ikke minst skyldes dette at næringslivet er rausere med forskningsbevilgningene her, også til humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Sverige har for eksempel Wallenbergfondet, mens danske forskere kan søke penger fra det privatfinansierte Carlsbergfondet.

Av Even Gran