(1.1.70, 01:00)

LARS ONSAGER (1903-76) var bare 16 år da han ble tatt opp som student ved NTH. I 1925 fikk han diplomen som kjemi-ingeniør. Som nyutdannet sivilingeniør tenkte han ut teorien som 40 år senere (i 1968) ga ham Nobelprisen. Omtrent hvert femte år gjennom hele sin forskerkarriere lanserte han avgjørende gjennombrudd på stadig nye fagfelt innen vitenskapen.

Onsager oppholdt seg mesteparten av livet utenfor Norge. Han arbeidet i Danmark, Tyskland og Sveits. I 1928 reiste han til USA. Her gjestet han en rekke universiteter, før han ble ansatt og senere utnevnt til professor ved Yale-universitetet. I 1945 ble han amerikansk statsborger.

Onsager tok doktorgraden i matematikk. Nobelprisen fikk han imidlertid i kjemi, men prisen kunne like gjerne vært knyttet til fysikk. Han ble utnevnt til æresdoktor ved en rekke universiteter, blant annet Harvard, Cambridge, Oxford og NTH (I 1956). Ofte blir han regnet som en amerikansk prisvinner, men mesterparten av forskningen som ga ham Nobelprisen ble altså utført mens han ennå var norsk statsborger.