Falske studenter snylter på velferdsgoder (22.9.03, 19:23)

Semesteravgift er en rimelig inngangsbillett til Studentsamskipnadens (SiT) attraktive velferdstilbud. Nå skal Kvalitetsreformen stoppe studentsnylterne.

Mange som betaler semesteravgift har ikke noe mål om å ta eksamen. 380 kroner er nemlig en rimelig investering for en rekke attraktive velferdgoder. NTNU mangler bevis, men har lenge vært klar over problemet. Med de nye studieprogrammene blir det vanskeligere for studentsnylterne.

Allment akseptert
Nestleder i Studenttinget ved NTNU, Ingrid Mathisen liker dårlig at noen misbruker studentstatusen.

- Det er veldig dumt. Jukserne tar opp velferdsgoder som er reservert fulltids-studentene, kommenterer Mathisen. Hun tror problemet er utbredt, men at NTNU kan komme det til livs gjennom tettere oppfølging av studentene.

DUMT: Nestleder i Studenttinget ved NTNU, Ingrid Mathisen ser med ublide øyne på at juksestudenter tar velferdstilbud fra ekte studenter.

- Jeg har hørt om ferdigutdannende studenter som betaler semesteravgift et par år ekstra inntil de har fått jobb. Dette er så vanlig at det så å si er allment akseptert blant mange studenter, sier Mathisen som også tror mange falske studenter spekulerer i forsinkede studier.

- Da har de likevel ett eller to år hvor de kan velge og vrake i velferdstilbudene, påpeker hun.

Noen mister plassen
SiT- barnehagene er et rimelig supplement til de kommunale barnehagene. Takstene er inntekstregulerte og barnehagene nyter stor anerkjennelse i studentkretser. I søkergruppen hvor en av foreldrene studerer mens den andre er i jobb eller hjemmeværende, er det kamp om barnehageplassene. I denne gruppen er det vekttallene som avgjør om du får plass.

Ifølge SiT var kravet 107 vekttall for de 53 søkerne som søkte på 34 plasser ved høstens inntak. 107 vekttall tilsvarer ifølge normal studieprogresjon studier i vel fem og et halvt år. Enkelte søkere kan vise til vekttall som tilsvarer at de fortsetter å studere på syvende året. Med andre ord har de studert lengre enn et vanlig hovedfag som er normert til seks år.

Velferdsdirektør i SiT, Suzette Paasche, bekrefter at enkelte mister plassen på grunn av manglende studieprogresjon. Hun understreker at ledelsen i SiT-barnehagene er svært nøye med å be om dokumentasjon over studentstatus.

- Generelt vil jeg si at vi overholder regelen i forhold til at det bare er studenter som får barnehageplass hos oss. Dette fordi våre barnehager er subsidiert av semesteravgiftene fra de øvrige studentene.

Opprydning
Til tross for at reglene klart sier fra at man skal være student på fulltid for å få studenthybel, er det også her mange som sniker seg inn bakdøra ved bare å betale semesteravgift og bli registrert som student - uten faktisk å studere. Cathrine Kristiansen i SiT Bolig vet ennå ikke hvor mange juksestudenter som finnes i egne rekker, men SiT Bolig ber fra nå av om bevis for at man tilbringer tiden på lesesalen, og ikke på jobb. Mange juksere har allerede blitt avslørt.

- For eksempel ba vi om å få vite reell studieprogresjon hos beboerne i en av våre familie-studentbyer. Et par av leieboerne var ferdige med studenttilværelsen, men fortsatte likevel å bo i våre leiligheter, sier Kristiansen og legger til at en god del har dårlig samvittighet.

- De tenker at så lenge ingen spør, kan jeg kan jeg bare bo her. Andre studenter blir frustrerte over å ha naboer som jobber og de setter pris på at vi rydder opp, sier Kristiansen.

Kjepper i hjulene
Seksjonssjef Knut Veium i Studieavdelingen har en klar oppfatning om at Kvalitetsreformen vil stikke kjepper i hjulene for jukserne. Tettere oppfølging og innleveringer gjennom hele semesteret gjør at studieprogresjonen blir fortløpende dokumentert.

- I fremtiden må studentene hele tiden vise til aktivitet og progresjon. Fortsatt er det noen fag igjen som ikke er en del av studieprogrammene, men NTNU vil stadig få bedre oversikt over hvor den enkelte student ligger an i løypa, sier Veium, som er rimelig sikker på at innen et par år vil snyltestudentene være historie.

Tekst og foto: Vemund Venn