Steinalderen inntar Aukra (22.9.03, 13:04)

I øykommunen Aukra ligger arkeologiske godbiter tett i tett. 1500 funn på en kvart kvadratmeter er den foreløpige rekorden for NTNU-arkeologene.

Gjørme eller ikke gjørme: Opp skal det!

AUKRA: Regnet øser ned, og de arkeologiske utgravingsstedene ser mer ut som gjørmebasseng. Fint opplagte jordhauger skylles tilbake til utgangspunktet, men utrettelige studenter kledd i full oljehyre gir seg ikke.

Jordlag for jordlag avdekkes historien helt tilbake til de aller første beboerne etter istida, i det som i dag er øykommunen Aukra i Møre og Romsdal.

Sjeldne ildsteder
- Ildsteder er veldig sjeldne på så gamle boplasser, men bare på dette området her har vi funnet 12 stykker! utbryter prosjektleder Hein Bjerck og peker utover ”lokalitet 48” fra steinalderen. Funnene er datert til ca. 9200 år f. Kr., og er de eldste i prosjektet så langt.

- Her har vi fått opplysninger som vi knapt hadde turt håpe på, sier Hein Bjerck som er førsteamanuensis i arkeologi ved NTNU.

I tilknytning til ildstedene ligger rekordstore mengder av redskaper og avfall av flint. Til nå er det funnet ca. 35 000 gjenstander, deriblant en rekke pilspisser og flere karakteristiske skiveøkser. Alt dette tegner mønstre av fordums gjøremål.

Bjerck mener lokaliteten kommer til å bli helt sentral i den framtidige forskninga omkring tidlig bosetting.

Prosjektleder Hein Bjerck har fått langt flere opplysninger om steinaldersamfunnet, enn han noen gang våget å håpe på.

Funnene avslører rutiner
- Det er ikke sikkert vi finner noe som gjør at historien vil måtte skrives om. Men funnene rundt de tolv ildstedene kan gi vesentlig ny og langt mer detaljert kunnskap om den sosiale organiseringen i de tidligste menneskesamfunnene, sier arkeologen.

Utgravingene ble satt i gang i mai, og i løpet av ett år skal NTNU og Vitenskapsmuseet grave ut et fire mål stort område og registrere det som finnes av kulturminner. Hvis konsesjonssaken går gjennom, begynner Hydro nemlig arbeidet med gassprosjekt Ormen Lange allerede 1. juli 2004.

- Vi graver fram reneste tepper med gjenstander. Bare i går ble det funnet 1500 ting på en kvart kvadratmeter, forteller Bjerck.

En gang i yngre steinaldetr satt en aukraværing nedi fjæra og laget denne fine pilspissen.

Økser og pilespisser er det som oftest dukker opp. Men også ildsteder, kniver og skrapere åpenbarer seg under jorda. Mesteparten oppbevares på funnmottaket like ved utgravingsstedene, bare de skjøreste gjenstandene sendes til Vitenskapsmuseet i Trondheim med en gang.

Utgraving på høygir
Utgravingene på Aukra er Vitenskapsmuseets desidert største oppdrag gjennom museets snart 250-årige historie, og også et av de største arkeologiske prosjektene i Norge. Direktøren for Vitenskapsmuseet, Axel Christophersen, er glad de får muligheten til å være ansvarlig for slike store prosjekter.

- Det gir oss betydelig kompetanse når det gjelder å forhandle fram kontrakter, og også på prosjektplanlegging og -styring. Dessuten har det stor faglig verdi ved at vi involverer studentene så mye vi kan. Det er viktig for dem å få felterfaring. Lærerne bruker også eksempler herfra i undervisningen, forklarer Christophersen.

Han synes det er viktig at NTNU også kan markere seg på andre områder enn teknologi.

Fire mål skal graves ut. Området er omhyggelig delt opp i "lokaliteter". Foto: Hein Bjerck

- NTNU er teknologiens høyborg, men her viser vi at vi også kan bidra på et høyt plan innen andre sektorer i samfunnslivet.

Frosne fingre
Den korte tidsfristen, kombinert med de store områdene, er en stor utfordring. Rundt 50 arkeologer jobber med utgravingene som etter planen skal fortsette mer eller mindre uten stans til neste sommer. Men været kan legge hindringer.

- Når det blir vått og kaldt, går ting vanvittig mye tregere. Hvis det blir for mye regn, blir alt bare vann og gjørme og vi ser ingenting, sier hovedfagsstudent ved NTNU, Ingvil Torvik. Hun er feltleder på ett av områdene hvor det er funnet to hustufter fra yngre steinalder. Nå graver gruppen hennes seg gjennom kulturlagene for å prøve å finne ut mer om området mellom de to husene.

Avansert datateknologi er uunnværlig for moderne arkeologer.

Oversikt med et tastetrykk
NTNU overlater ingenting til tilfeldighetene når det gjelder teknologi og presisjon. Digitale kart over området ligger inne på datamaskinen. Digitalt landmålingsutstyr kommuniserer med kartdataene, hvor den arkeologiske aktiviteten automatisk blir registrert. Utvalgte deler av boplassene fotograferes ovenfra og settes også inn i det digitale kartet.

- Fornuftig bruk av digitale løsninger fører oss nærmere en objektiv gjengivelse av funnene og kontekstene de inngår i. Med et tastetrykk kan vi enkelt få oversikt over utbredelsen av for eksempel én redskapstype. Jeg håper det fører til at vi får mer tid til å jobbe med det kulturhistoriske, sier Bjerck.

- Allerede nå ser vi at det ligger et enormt forskningspotensial i funnene, understreker Axel Christophersen.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes