LESERBREV

Torstein Vik: "Fire-null = God som gull": Bare tull? (22.9.03, 19:00)

Jeg viser til oppslaget i Universitetsavisa om hvorvidt det skal innføres bokstavkarakterer i medisinstudiet. Oppslaget ble kommentert av kollega Martin Ystenes som trekker frem en studentpåstand om at det viktigste for pasientene må jo være at de vet at legen har bestått eksamen.

Ystenes uttrykker skepsis til påstanden og lurer på om medisinstudentene kan ha overtatt et tidligere slagord fra andre studier som har karakterene bestått/ikke bestått, nemlig at "4.0 er god som gull". Jeg ser at stud. med. Erlend Prytz har kommentert dette. Siden vi er midt i en prosess rundt dette spørsmålet, har jeg ønsket å være litt tilbakeholden med å kommentere før jeg har hørt alle argumentene for og i mot (selv om jeg har initiert debatten, er jeg ikke overbevist om hva som er "rett").

Jeg kan imidlertid berolige Ystenes og andre med at nyutdannede leger fra NTNU ikke tenker "4.0 god som gull", selv om det "bare" står "bestått" på avgangsvitnemålet.

Dette mener jeg å kunne gjøre ut fra følgende betraktninger.

Eksamenskommisjonenes tilbakemelding til studieadministrasjonen er i hovedsak, etter at de har bedømt besvarelsene, at de er imponert over hva våre studenter kan.

Det har videre vært hevdet at kravet for å bestå, øker når man har erstattet tall- eller bokstav-karakterer med bestått/ikke-bestått. Det hevdes at strykprosenten har økt i de studier som har skiftet fra tall- (bokstav-) karakterer til bestått/ikke bestått.

Selve studiemodellen, problembasert læring (PBL) i smågrupper, gjør at studentene dels på egen hånd, dels ved påvirkning av veileder ("lærer") stimuleres til læring. Det er altså ikke karakterene som er motivasjonsfaktoren for studentenes læring, men faktisk stoffet i seg selv.

Til slutt vil jeg nevne at vi ved DMF har et system som gjør at vi blant annet kan følge med om nivået skulle falle. For at studentene skal få vite med hvilken margin de har bestått (med tanke på at nettopp de som bare akkurat så vidt består, skal få en tilbakemelding om at de må intensivere arbeidet), har vi innført et poengsystem ved skriftlige eksamener. Maksimal skåre ved skriftlig eksamen er 100 poeng. Det kreves 65 poeng for å bestå (i løpet av studiet er det seks slike store skriftlige eksamener). Den enkelte student kan få vite sin poengsum ved forespørsel, men poengsummen inngår ikke på noe vitnemål, og ingen andre enn studenten har krav på å få vite poengsummen.

Jeg har etter Ystenes utfordring summert poengsummene for de knapt 500 studentene (5 kull) som avla eksamen i vår (inkludert første års studenter og avgangskullet). Resultatene tyder ikke på at vi har noe i nærheten av 4.0 - god som gull-problematikk ved studiet: 7 % av studentene våre strøk, 6 % fikk en poengsum mellom 64 og 70 (~"4.0"), 33 % fikk mellom 70 og 80, 46 % fikk 80 til 90, og 6 % fikk over 90 poeng. Med andre ord skårer over halvparten av våre studenter 80 poeng eller mer, og det anser i hvert fall jeg for et godt resultat. Det er heller ingen tendens til at det er noen endring over år. Jeg tror derfor ikke Ystenes eller andre skulle behøve å bekymre seg over at det at vi bruker karaktersystemet "bestått/ikke bestått" gir dårlig kvalitet på legene som uteksamineres fra NTNU.

Av studiedekan ved DMF, Torstein Vik