RYSSDAL-REAKSJONER:
Fagforeningene varsler kamp (23.9.03, 11:44)

Verken forskningsfriheten, pensjonsrettighetene eller demokratiet ligger særlig godt an hvis NTNU blir omgjort til stiftelse. Det mener fagforeningene - som ikke vil sitte stille og se på at det skjer.

- Det vi nå ser, er en fullstendig ansvarsfraskrivelse fra Statens side! Den modellen Ryssdal-utvalgets flertall skisserer, vil ikke sikre helhet i norsk forsknings- og utdanningspolitikk. Det finnes ikke ett eneste godt argument for å innføre en slik modell.

- Legg hele greia i papirkurven, er for tida Kolbjørn Hagens beste anbefaling til politikerne. Arkivfoto: NTNU Info/Tore Hugubakken

Det sier Kolbjørn Hagen, NTNU-professor og leder for Forskerforbundets hovedstyre. Han slår fast at det universitetene trenger aller minst nå, midt oppe i arbeidet med Kvalitetsreformen, er en ny reform og nye runder med uttalelser og stridigheter.

Ikke desto mindre: Stridigheter skal og må det bli! For verken Forskerforbundet eller Norsk tjenestemannslag akter å sitte med hendene i fanget i månedene framover. Her står det om forsknings- og utdanningspolitikk på nasjonalt plan, så vel som om ansattes arbeidsforhold og rettigheter.

Gammeldags styreforslag
Irene Dragvik er nestleder ved NTNUs avdeling av Norsk tjenestemannslag (NTL). Hun deler Hagens bekymring for en markedsstyrt utdannings- og forskningspolitikk. De er begge enige om at utdanning ikke bør være en vare, at skolepenger medfører et klasseskille, og at alle problemer med styring og ledelse lett kan løses innenfor dagens organisasjon.

- Forslaget om hvordan styret skal settes sammen, er i hvert fall ikke et forslag som siker fornyelse, slår Hagen fast. - Det er faktisk både gammeldags og konserverende.

Begge påpeker at den frie forskningen nå kan henge i en tynn tråd. - De vitenskapelig ansatte som tror at dette ikke vil berøre dem, må tro om igjen, sier Dragvik. - Framtida kan komme til å bli krav til inntjening, smale forskningsfelt og løse tilsettingsforhold.

- Mulig at NTNU er sterk nok til å overleve. Men jeg tviler på om høgskolene ute i distriktene er det, sier Hagen.

Hva med pensjonen?
Å gjøre offentlige institusjoner om til private stiftelser, gir effekter også for den enkelte ansatte. Det betyr at du ikke lenger omfattes av Tjenestemannsloven. Det betyr også at du vil miste dine rettigheter i Statens pensjonskasse. Og hva så?

- Vi i NTL er veldig bekymret, og det bør alle andre også være, sier Dragvik. - Vi vil miste alt lov- og avtaleverk. Vi kan risikere at alle serviceområder blir konkurranseutsatt. Det er god grunn til å være redd for arbeidsplassene.

- Vi kan vel gå ut fra at fagforeningene vil slåss for rettighetene våre?

- Vi vil forsøke, sier Hagen. - Men jeg er ikke trygg på at vi vil klare det. Se på Televerket. Der ble de ansatte lovet at de skulle få beholde rettighetene i Statens pensjonskasse. Men det gikk bare noen år, så gikk likevel full opptjeningstid opp fra 30 til 40 år. Det blir opp til det enkelte universitetsstyret å vedta hva slags pensjonsordning man skal ha. Jeg ser for meg noe dårligere der. Men vi skal slåss - vær trygg!

Lager aksjonsplan
Hagen ser for seg en heftig lobbyvirksomhet i tida som kommer. Høringsuttalelser skal skrives, mediene skal utnyttes, det skal tas kontakt med KUF-komité og andre politikere. Og ikke minst skal ledelsene og de ansatte ved universitetene engasjeres.

- Uten at det skjer, får ikke protestene tilstrekkelig tyngde, påpeker Hagen. - Og jeg regner med at stortingspolitikerne legger merke til det når de 4.301 professorunderskriftene mot særlovsselskap blir overlevert på onsdag!

Også NTL er klar til kamp. - Vi arbeider med en beredskaps- og en aksjonsplan. Og aksjoner skal det bli, sier Irene Dragvik. Hva slags aksjoner det vil bli snakk om, kan hun ennå ikke si.

- Vil politisk streik kunne bli aktuelt?

- Det kan jeg ikke svare på. Men skulle vi noen gang streike, måtte dette være godt nok grunnlag.

Av Lisa Olstad