Kraftig nedgang i dr.ing.-grader (5.10.03, 13:53)

Færre tar doktorgraden i år. Alene for dr.ing.-graden var det en nedgang på hele 30 prosent første halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Trenden er den samme for hele landet, viser fersk statistikk fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Mens det i fjor ble satt ny rekord med tilsammen 739 doktorgradsdisputaser i Norge, ser antallet i år ut til å bli omkring 700 hvis ”produksjonen” resten av året holder seg på samme nivå som hittil.

Færre teknologer og medisinere
De viktigste forklaringene på nedgangen er at det er færre som tar dr.ing.- og dr.med.-gradene. Mens 82 personer disputerte for dr.ing.-graden i første halvår 2002, sank dette tallet til 58 i første halvår i år. Dette er en nedgang på hele 30 prosent. NTNU er den suverent største leverandøren av doktorgrader i teknologi.

Også for medisinerne gir utviklingen grunn til bekymring. I første halvår i år fant det sted 37 disputaser for dr.med. Dette er det laveste tallet på ti år.

Også innen humaniora er det en viss nedgang, mens samfunnsvitenskapen øker.

2002 et rekordår
NTNU og Universitetet i Bergen er årsak til det aller meste av nedgangen hittil i år. I første halvår 2002 disputerte 116 personer ved NTNU. I samme periode i år var antallet 102.

Samtidig må det understrekes at antall doktorander har variert en del de siste årene og at de samme to universitetene i rekordåret i fjor stod for den største økningen. I 2001 var det 174 som avla doktorgrad ved NTNU, i 2002 økte antallet til 203. Fortsatt er det et stykke opp til den største i klassen, Universitetet i Oslo, som i 2002 sendte fra seg 231 doktorander.

Nesten halvparten er kvinner
På landsbasis var kvinneandelen blant doktorene noe høyere i første halvår 2003 enn i tilsvarende periode i fjor - henholdsvis 38 og 37 prosent. På grunn av en meget høy andel kvinner i andre halvår 2002 ble kvinneandelen nesten 40 prosent på årsbasis. Det gjenstår å se om dette vil inntreffe også i 2003.