Ingen grå hår i suppa (21.9.03, 14:11)

For 40 år siden ble han for første gang hyllet av et begeistret Samfundet-publikum. Nå har Truls Gjestland blitt fast ingrediens i Supperevyen.

I stedet for barnesanger, fikk Truls Gjestland høre de klassiske studentsangene under oppveksten. Som fire-åring var han på UKA for første gang, og i 1963 debuterte han som revyskuespiller i "Kissmett".

Fra et grupperom på Gløshaugen strømmer lystige pianotoner og sang. Oppkjøringen til UKA er i full gang, men innenfor dørene finner vi slett ikke unge, nervøse studenter. En stor bunt ferdig utdannede sivilingeniører utgjør hovedbestanddelen i Supperevyen, godt krydret med tre kvinnelige innslag.

- Å, kom igjen, hopp nå! Og litt tettere sammen der!
Regissør Marit Todal gjør sitt beste for å vekke til live skuespillermuskler som kanskje har ligget i dvale siden UKA-01. Universitetslektor Ellen Gjervan, leder an med sikker stemme og rank holdning. Bak henger en av ensemblets to "old boys", Truls Gjestland (60), på så godt han kan.

Fanget av Samfundet
- Så lenge jeg ikke føler at jeg blir kasta ut, fortsetter jeg å være med, smiler seniorforskeren på Sintef. I 1963 entret NTH-studenten UKA-scenen for første gang, og de tre neste studenterukene solte han seg også i Storsalens rampelys. Samtidig ble han formann på Samfundet, skrev i Under Dusken og opprettet Studentersamfundets Plateselskap.

Spillegleden slapp ikke taket selv om de glade studentdagene var over. Nå møtes de tidligere studentene for å servere gamle revysvisker i Supperevyen, som særlig gleder de eldre gjestene under UKA. F.v Trond Toftevaag, Torbjørn Selven, Per Gunnar Kjeldsberg, Ellen Gjervan, Arild Haugen og Truls Gjestland.

Truls Gjestland trivdes så godt på Samfundet at da han først var innenfor murene, nektet han å forlate studentenes festning. Gjennom Samfundets Interne Teater (SIT) fortsatte han å opptre rundt om i byen med gamle revynummer ved ulike anledninger.

- Det var vel ikke akkurat et folkekrav, men etter hvert mente mange at det vi gjorde, måtte kunne passe inn under UKA. De trodde at særlig de tilreisende under H-helga, de gamle Samfundet-traverne, ville like å se igjen gamle revynummer, forklarer han.

Serverer betasuppe
Så i 1997 samlet tidligere revyartister og -instruktører seg og satte sammen en cabaret med tidligere revyperler. I år skal Truls og revykokkene servere suppe til publikum for fjerde gang.

"Det e itj hip hopp, sjø, det e meir sånn techno ræpp," forteller plateforhandler Ingrid Kummeneje til en ung og opprørsk Ellen Gjervan.

- Det er minst like artig å stå på scenen nå som før. Jeg har hatt gleden av å jobbe under en del dyktige instruktører. Når man er sikker på hva man skal gjøre, og vet foran og bak på seg selv, kan det ikke gå så gæli, ler 60-åringen.

Gæli gikk det heller ikke da han etter eget utsagn var med på å revolusjonere revysjangeren med forestillingen Kissmett i 1963.

Skamrost forestilling
- Inntil da hadde revyene vært veldig utstyrsfokusert, med avanserte kulisser og tekniske ting. Vi brukte nesten ingen kulisser, og alle skuespillerne var kledd i svarte trikoter. Bare en parykk eller en krage skilte oss i de ulike rollene. Hovedfokuset var på teksten, og det hele var veldig strengt regissert, forteller skuespilleren.

Klassikeren "Barbereren fra Ila" fra 1935 er hentet fram fra støvet. Men heller ikke denne gangen får det en lykkelig utgang for den stakkars barbereren, i Arild Haugens skikkelse.

Den nye trenden slo tydeligvis an, og dårlige kritikker av den forrige revyen var et lite ekstra puff i riktig retning. - Forestillingen ble skamrost så til de grader. For enkelte stoppa revyverden opp i -63: De har ikke giddet å se flere forestillinger siden, for ingenting kan overgå Kissmett. Men jeg var med på tre revyer etterpå også, og Kissmett var ikke så god altså, understreker skuespilleren.

Trondheims-studenter i operaen
Etter ?revyfloppen? i -61 var det bestemt at det ikke skulle bli noe av den tradisjonelle turneen til Oslo etter UKA-63. Men den gode omtalen hadde nådd hovedstaden, og de ville svært gjerne ha besøk fra Trøndelag.

- Problemet var at teatrene hvor vi brukte å spille, var opptatt. Det endte med at vi kjøpte ut forestillingene i Den norske Opera, og spilte fem forestillinger for 1500 mennesker. Det var enormt! husker Truls.

I år må han nøye seg med å stå foran et langt mindre publikum på Klubben. 18 nummer fra tidligere revyer skal øves inn før premieren den 18. oktober.

Ikke akkurat O' sole mio, men ikke langt fra. Truls Gjestland synger av sine lungers makt, mens Trond Toftevaag lar fingrene løpe over tangentene i rasende tempo. Bak f.v Torbjørn Selven og Andreas Westermoen.

Spillekåte eks-studenter
Selv om mannfolka absolutt dominerer ensemblet, lover de kvinnelige ingrediensene å sprite opp suppa så godt de kan.

- Det er flere nummer for menn enn for kvinner å velge i - i begynnelsen var det jo bare menn som studerte på Gløshaugen. Senere kom AVH, og dermed ble også kvinnene med i revyen. Men vi lar oss ikke stoppe av det! Før måtte guttene ta jenteroller også, i år snur vi på det, smiler Ellen Gjervan.

Ingrid Kummeneje har fire barn som venter hjemme, men lar ikke det holde henne borte fra scenen. Hun har vært med på UKA siden 1991, og spilt i alle Supperevyene.

- Det er en spesiell følelse å stå på scenen. Jeg er nok litt spillekåt, innrømmer ungdomsskolelæreren.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes