SMAKEBITER PÅ UKA-REVYEN:
Frekt, frodig og fargerikt (3.10.03, 15:48)

Det skal bli fargerikt og frodig, men som vanlig med små stikk til samvittigheten vår. I dag (fredag) satte årets UKErevy for først gang døra litt på gløtt for pressen.

Om seks dager spretter champagnekorkene i været for årets revypremiere. Storsalen er et eneste stort kaos, men bak scenen råder ifølge skuespillerne selv en bemerkelsesverdig kontroll.

- Alle gjør dette gratis, så her er det ingen stjerner. Det skaper et godt miljø, mener Ingvild Kvale Sørenssen. Hun er revygruppens eneste trønder.

- I går hadde vi gjennomgang med kostymer for første gang, og det gikk forbausende bra! forteller Ingvild Kvale Sørenssen (25). Hun er eneste trønder og nest eldst i revygjengen. Flere ganger har hun sittet i salen og ønsket at det var hun som stod på scenen. I år ble det endelig hennes tur.

Adresse Samfundet
- Jeg har spilt i teaterlaget BUL siden 1989, og det har alltid vært en drøm å få spille på UKErevyen. I fjor ble jeg med i SIT, og i år fikk jeg være med på UKErevyen, sier Ingvild fornøyd.

Siden august har livet til studenten stort sett bestått av revy. De siste ukene har hun mer eller mindre bodd på Samfundet, og studiene har fått seile sin egen sjø.

- Jeg begynte egentlig på master i medievitenskap i høst, og skulle egentlig hatt en midtsemesterprøve snart, men det skjærer seg nok. Jeg var klar over at UKA kom til å ta mye tid, så det er snakk om prioriteringer. Vi er så heldige å bo i et land hvor studenter har råd til å ta fri et halvår for å gjøre noe artig, sier Ingvild.

Drømmer om revyen
I dag startet dagen med danseøving klokka halv ni. Klokka tolv troppet hun opp i Storsalen, og der skal hun bli i alle fall til åtte.

- Det blir lange dager for oss, men tenk på de som bygger scene om natta! utbryter Ingvild.

- Hvordan forbereder du deg til den store premieren når du ikke er på øving?

- Det finnes ikke tid der jeg ikke er på øving lenger. I august hadde vi fri på torsdager, men nå er vi her hver dag. Da jeg la meg i går og ikke fikk sove, øvde jeg på sangene til revyen. Jeg drømmer til og med om revyen, forteller hun.

Hjerterytmen er forbausende rolig hos instruktør Kjetil Indregard og revysjef Sunniva Steine seks dager før premieren.

Rolig revysjef
Sunniva Steine er UKErevyen -03s store mor. I mars 2002 takket hun ja til oppdraget som revysjef, og begynte straks å sette sammen forfatterkollegiet. Så reiste hun til Oslo for å finne instruktør. Samtidig som hun selv satt i forfatterkollegiet ansatte hun skuespillere, musikere og teknikere.

Nå lener sjefen seg litt tilbake i stolen og nyter fruktene av sitt arbeid.

- Jeg var med på å få ballen til å rulle, og nå ruller den mer eller mindre av seg selv. Nå går jeg mest rundt og ser og passer på at folk snakker sammen, forteller Sunniva.

Revysjefen er spent på utfallet, men sover fortsatt godt de timene hun har til rådighet om natta. Hun tror det gir litt ekstra trygghet at hun har vært med på UKA siden 1997, både bak og på scenen.

Banan angriper gress med batong. På planteskolen går det vilt for seg!

Plommer i glasshus
Selv om hun ber oss ikke røpe noen poeng fra sketsjene, er hun villig til å røpe noe om årets revy.

- Det blir fargerikt og frodig, litt gla?revy. Alle UKA-revyene har hatt et underliggende tema, og i år handler det litt om overflodssamfunnet og sutrenasjonen Norge. Men vi skal gjøre det med glimt i øyet, ler Sunniva.

- Det er lett å kaste stein i glasshus. Vi skal nøye oss med å kaste plommer, utdyper instruktør Kjetil Indregard. 31-åringen har jobbet med både film og tv før, og blant annet skrevet manuset til den kinoaktuelle Lille Frk Norge. Han har også skrevet flere teaterstykker. Nå betrakter han med glede alle de flittige små maurene som gjør sitt for at revyen skal bli tidenes beste.

Humor for alle
Men hva slags humor kan vi vente oss på årets revy? Er ironigenerasjonen over og ut slik forskerne hevder? Revysjefen og instruktøren mener i alle fall de har noe å tilby både far og bestemor.

- Det blir ikke ironi som på midten av nittitallet. Det blir heller ikke metahumor der vi liksom er oss selv på scenen. Vi er på jakt etter kjernen i god humor.

Kaffebønna Ali får det tøft når inspektør Kvist setter igang avhørene etter en dramtisk hendelse på planteskolen.

- Ironi kan være veldig ekskluderende. Her er alle invitert, og poengene skal ikke være så sære at folk ikke skjønner dem. Det blir en mer umiddelbar humor, legger Sunniva til.

- All uker har hatt sin egen stemning, fra mørk til lys. Vi går for lys. Vi vil gi publikum energi, og vi skal gi dere så svetten spruter! erklærer instruktøren.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes