ANMELDELSE:
Multitalenter leverer en av tidenes revyer (10.10.03, 10:31)

UKErevyen "Glasur" er en av de beste revyene som er laget de siste 40 år. Endelig kan revyen skilte med en skikkelig Trondhjemsvise.

BAMSEN: Revyversjonen av Bamsens fødselsdag er stor underholdning. Kostymegjengen har gjort en fenomenal jobb.

Blomstrende adjektiver er blitt et varemerke knyttet til årets UKE. Samfundets leder introduserte revyen med adjektivene rottekult og lynfett og vi slutter oss til. UKErevyen "Glasur" er en höjdare!

En av de beste
Denne anmelderen så sin første UKErevy for nøyaktig 40 år siden, "Kissmett" i 1963. Da ble jeg helt bergtatt av både stemningen og revyen. Siden har det stort sett vært nedturer. Jeg har sett absolutt alle UKErevyene i denne perioden, men ingen har nærmet seg den opplevelsen Kissmett ga meg. Kanskje med unntak av "Jarragakk" i 67. Den så jeg bortimot 15 ganger, og den ble bedre for hver gang. Slik er det med UKErevyer.

DANSEN: Til tider forrykende danseprestasjoner. Koreograf Mona Brendmo fikk æren for å ha gjort alle til "nesten prima ballerinaer" i takksigelsene etter revypremieren.

"Glasur" er utvilsomt en av de beste revyene de siste 40 årene. Ja, den er farlig nær Kissmett-standard. Kissmett glitret med stor variasjon, sceneteknisk høy standard og boblende gjøglerglede. Disse elementene er på plass i fullt monn også i Glasur.

Proffe skuespillere
Her var det fullt trøkk hele tiden, skuespillerprestasjonene var av høy klasse, og det scenetekniske imponerte. Bruken av lys, farger og tekniske påfunn gjorde dette rett og slett til en vakker forestilling. Flere av numrene er en visuell nytelse.

TEKNIKKEN: "Mysteriet på planteskolen" får illustrere de visuelle effekter denne revyen spiller på.

På en premiere der Storsalen er proppet med UKEfunker som er fulle av "Nå-starter-endelig-moroa"-stemning - blir det en egen atmosfære i salen. Jeg ble også sittende ved siden av en NRK P3-medarbeider som lo høyt og støyende absolutt hele tiden, og da kan man unektelig bli lurt til å tro at dette må da være ustyrtelig morsomt. Men det var det. Et av høydepunktene for meg var filmavisinnslaget om de som bygde landet etter krigen.

Melodiøst og fengende
Musikalsk var dette en revy av meget høy standard. Melodiøst og fengende, og profesjonelt framført av orkesteret. Vokalprestasjonene var også helt på topp, spesielt i nummeret "Simultankapasitet". Glasur-skuespillerne er multitalenter som også imponerer med sine danseferdigheter.

HUMOREN: Sketsjen "8.15" med en mislykket pedagog i hovedrollen er eksempel på de mange korte innslagene med stor humor.

Små, fikse mellomspill - det man kan kalle aperitiffer - har vi stor sans for. Glasur er krydret med flere slike. En artig vri er den litt enfoldige publikummeren som forsøker å finne meningen med revyen, og jakter på "det lille ekstra".

En form for gjennomgangstema i revyen er ulike persontyper som stiller opp for produksjon av sjekkevideo. Typene i denne kavalkaden er tatt på kornet, og disse sekvensene er eksempel på krydder som spriter opp en revy.

Endelig en god Trondhjemsvise
En Trondhjemsvise er obligatorisk i UKE-revyen, og dette har ofte gjennom årenes løp vært en pinlig affære.

FAKTA

Refrenget fra Glasurs Trondhjemsvise Hvis Trondheim hadd et hode va det gamle NTH, og navlen villa logge der Domen e å sjå, og hvis du bare bruke din litt skitne fantasi, så finn du sikkert ut ka Olav Trygvason sku bli.

Men med Glasurs "Kjærlighetsvise til byen" får vi endelig en vise som kan bli historisk og havne i linjeforeningenes visebøker. Melodiøs og med artig tekst.

Forfatterkollegiet har gjort en meget god jobb denne gangen. Tydeligvis er det noen i dette kollegiet som er opptatt av ordspill, for dette er et gjennomgangstema i flere numre. Spesielt i nummeret "Mysteriet på planteskolen" tas dette til de store høyder. Kanskje vel høyt. Et topp innslag, men som kunne tjent på litt kutting.

SKETSJENE: Gode skuespillerprestasjoner, men tynne poenger i sketsjen "Limet".

Nedtur i annen akt
Etter å ha blitt nesten lamslått av første akt, kommer man tilbake etter pause full av forventninger. Men andre akt klarer ikke helt å følge opp. Det er god revytaktikk å ha stigning mot slutten, men i Glasur er det utvilsomt første akt som stikker av med mesteparten av glasuren. Ett av de siste numrene i andre akt er en begravelsesparodi. Den fungerer overhodet ikke, og her faller UKE-revyen til en standard under russerevy. Plumpt møl. Et krater i "Glasuren". Her kan revyen tjene på at det enten tas helt bort, eller at innslaget erstattes med et av numrene fra første akt.

Men noen bølgedaler må tåles, og på en premiere tillater man seg å overse noen små tekniske snublerier. Helhetsinntrykket, derimot, er meget solid.

Det mente også de profesjonelle kulturarbeiderne vi snakket med. - Kjempebra! Jeg er imponert, sa teatersjef Catrine Telle.

Anmelder og fotograf: Arne Asphjell