- Nedgangsperioden for arkitekter er et blaff (13.10.03, 14:50)

Nyutdannede arkitekter sliter med å få jobb, men lederen for Norske Arkitekters Landsfobund, Gudmund Stokke, er overbevist om at situasjonen vil snu.

- Vi står foran en stille revolusjon i norske byer, sier Stokke.

Bare tre av høstens 60 avgangsstudenter i arkitektur ved NTNU har jobb å gå til. Nyutdannede arkitekters arbeidsvilkår var temaet for seminaret som Trondhjems Arkitektforening arrangerte søndag. Seminaret ble arrangert samtidig med åpningen av utstillingen av diplomarbeidene til årets avgangselever i arkitektur ved NTNU.

Tidsskille i byene
- Hev blikket, ikke svartmal situasjonen. Det er utrolig mange uløste oppgaver for arkitektene i tida framover. Nå kommer et tidsskille i norske byer. Industri legges ned og havneterminaler flyttes. Store arealer midt i byene blir frigjort til bolig og handell. Dette er ofte de beste tomtene i byen - områder langs elva og sjøen.

Stokke brukte Nedre Elvehavn i Trondheim, stedet der seminaret ble arrangert, som eksempel på utviklinga. Han trakk også fram Oslo, der det samme er i ferd med å skje.

- I Oslo mener jeg at vi nå står overfor et like viktig skille som da Christian IV grunnla Christiania i 1624. Det er nå vi tegner ut byenes linje mot sjøen, og den blir liggende der lenge, sier Stokke.

Det er den generelle nedgangstiden i norsk økonomi som gjør at utviklinga i byene ikke kommer de nyutdannede arkitektene til gode for øyeblikket, mener Stokke.

- Med mindre vi står ovenfor en global nedgangstid, er jeg overbevist om at dette vil snu raskt, sier han.

Nyutdannede Jenny Furseth (til høyre) ble beroliget av Gudmund Stokke, leder i Norske Arkitekters Landsforbund som mener jobbsituasjonen for nyutdannede arkitekter vil bedre seg raskt.

Senker kravene
Jenny Furseth fra Kristiansund er en av de nyutdannede som er bekymret for jobbsituasjonen. Hun har nylig levert sin diplomoppgave, og skal begynne jobbjakten.

- Min største drøm er selvsagt at jeg blir headhuntet av et av mine tre favoritt-arkitektkontor. Men det er urealistisk slik arbeidsmarkedet er i dag. Det kan hende vi må senke kravene, sier Furseth.

- Jeg tar gjerne en jobb som ligger litt på siden av arkitektutdanningen. Jeg er også interessert i design, grafikk og layout, sier hun.

Stokke mener derimot at hun ikke bør senke ambisjonsnivået, selv om arbeidsmarkedet er trangt.

- Hvis du kommer med lua i handa og nærmest trygler om å jobb og gir uttrykk for at du tar hva som helst, stiller du svakere enn om du er full av selvtillit og sier "denne jobben vil jeg ha og jeg fortjener god lønn for jeg er sabla dyktig", sier Stokke.

- Tenk utradisjonelt
Stokke understreker samtidig at de nyutdannede må utnytte bredden i utdanninga, og tenke utradisjonelt.
- Alle trenger ikke jobbe på arkitektkontor. Det er for eksempel jobbmuligheter i kommunene. Bare 100 av landets 450 kommuner har i dag ansatt arkitekter. Det burde vært mange flere, sier Stokke.

På seminiaret ble også det å starte for seg selv fremhevet som en mulighet. Kjetil Åkhus fra arbeidsgiverorganisasjonen Norges Praktiserende Arkitekter, er opptatt av at det må bli enklere for unge, nyetablerte å delta i arkitektkonkurranser.

- I dag sier plan- og bygningsloven at man må ha tegnet en skole før, for å få lov til å delta i en konkurranse om å tegne en skole. Dette gjør det vanskelig for de nyetablerte, og de store arkitektkontorene blir større. Vi jobber for å få endret loven, sier Åkhus.

Han mener også at det må bli stilt lavere krav til innleveringene i arkitektkonkurranser. Ikke til kvaliteten, men til selve presentasjonen.

Flittige studenter
Are Risto Øyasæter, prodekanus for Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, fremhevet at dagens arkitekturstudenter ved NTNU bruker mer tid på studier enn noensinne. Øyasæter opptatt av å gjøre studentenes arbeider mer synlig for bransjen.

- Vi leter etter et lokale der vi kan stille ut studentprosjektene, og skape en møteplass mellom studenter og bransjen, sa Øyasæter.

Bransjen var derimot dårlig representert på seminaret og diplomutstillingen. Bare tre av byens over 30 arkitektkontorer var tilstede.

Tekst og foto: Audun Asphjell

 Se bildeserie