Norges største UKA-samling? (17.10.03, 15:20)

- Det er jo litt galskap, men jeg har ikke tenkt å slutte med det første, ler Truls Gjestland. Han har sannsynligvis Norges største samling av UKA-effekter.

UKEPROGRAM: Allerede i 1912 ble det arrangert revy på Studentersamfundet. Alle visetekstene ble trykt i programmet, som Truls Gjestland har sikret seg.

T-skjorter, kaffekrus, seidler, buttons, program, UKE-bibler, plakater, vinylplater og utklippsbøker fyller samlerens hjem på Nardo. Noe har også funnet veien til hyllene på jobb.

Nøyaktig hvor mange ting som er stablet i kriker og kroker har ikke Gjestland kontroll på lenger. Men han drister seg likevel til å anslå at samlingen er mer eller mindre komplett.

- Det har blitt noen kilo og hyllemeter etter hvert, innrømmer Sintef-forskeren.

Flere kilo "daljer"
De glade studentdager er for lengst over for 60-åringen, men UKA gir han ikke slipp på. Siden 1963 har han vært med på hver eneste UKE, og i år er han med på Supperevyen. Når Gjestland i kveld pynter seg til G-helg, er det en tung bør han bærer rundt skuldrene. På en svart, spesialsydd krage henger en rekke medaljer.

- Dette er alle "daljene" jeg har fått i forbindelse med UKA. De veier nesten flere kilo! Jeg orker ikke feste dem rett på fintøyet, det er lettere bare å henge på seg denne ved de riktig store anledningene.

KJEKT Å HA: Buttons fra 1977, plate fra 1963 og kondom fra 2003. Truls Gjestland har det meste av UKA-effekter, og har ikke planer om å slutte med det første.

Mesteparten av UKE-effektene må Truls Gjestland dra fram fra hyller og skap. En komplett medaljesamling fra 1913 til 1999 har imidlertid fått en mer offentlig plass. Hver UKE henges den opp blant burgere og kebab på Sesam, slik at alle kan nyte den mellom munnfullene.

Unngår arvestrid
Som insider på UKA siden 1963 har Gjestland hatt gode kår for hobbyen sin. Men effektene fra tidligere år har han skaffet på andre måter.

- De første årene fantes det ikke så mye annet enn programmer. Flesteparten av dem har jeg kjøpt på antikvariater. Etterhvert ble det produsert effekter av alt man kunne trykke "UKA" på. Både faren og svigerfaren min er gamle NTH-ere, så de har også bidratt litt til samlingen.

Som om ikke det var nok å samle til seg selv, har Gjestland også gjort sitt for å stoppe en potensiell arvekrangel: Alle UKE-programmene finnes i to eksemplar, ett til hvert barn.

GODLYD: Før videoens tid var plate den eneste muligheten man hadde til å forevige UKA. Her fra revyen Laugalaga i 1977.

Klipp og lim viktigst
Men det er ikke UKE-programmet fra 1912, plakaten fra 1963 eller daljen fra 1977 som betyr mest for samleren. Det er hans egne utklippsbøker fra alle de 21 ukene han har vært med på. Der har han limt inn bilder, billetter, innslipp og presseomtaler.

- Her er til og med en blomst vi fikk etter en forestilling. Dette er bilder fra første gangen jeg hadde med datteren min på Samfundet. Og her er kona mi og søsteren hennes sammen med Otto Nielsen, peker og forklarer samleren.

Han setter seg sjelden ned og blar i bøker og album bare for å mimre. Men ofte må han trå til for andre som lurer på ett eller annet.

Hvem datet hvem?
- Det er egentlig ingen særlig pengeverdi i samlingen, men det hadde vært fryktelig trist hvis den skulle forsvinne. Som informasjonskilde er den veldig bra. UKE-bibelen inneholder for eksempel det meste om hver enkelt UKE, fra budsjett til ulike gjengsjefers erfaringer. Og lurer noen på hvem som var sammen med hvem på hvilket tidspunkt, er det bare å bla i fotoalbumene.

UKA PÅ FLASKE: Ikke godt å si om disse drammene smaker like godt som de en gang kanskje gjorde...

- Hvordan ligger det an med skapplassen framover?

- "Lagersjefen" sier at hvis jeg skal få tak i noe mer nå, må jeg begynne å kvitte meg med noe annet. Men jeg tror det skal gå bra ei stund til, smiler UKE-orakelet lurt.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes