Havlaboratoriet startet i et kott på loftet (19.10.03, 20:30)

Fire studenter i et kott på loftet, uten faglærere. Slik startet Marinteknisk senter, ifølge boken om "Skibslinjen" fra 1910 til 2001.

Forfatterne har foretatt en grundig gjennomgang av den faglige utviklingen på marin teknikk, men samtidig med sideblikk på den generelle samfunnsutviklingen i periodene som de beskriver. Boken kan imidlertid med fordel leses av alle som lurer på hvordan kompetanse utvikles i et forskningmessig (les: langt) tidsperspektiv.

OPPROP: Skibslinjens første professor - Hans Ramm Mørch - kjempet i 28 år for å reise finansiering for den første skipsmodelltanken på Tyholt. Her er et av forsøkene.

Forskning fra ingenting
Redaksjonskomiteen uttrykker i forordet et håp om at yngre generasjoner forstår hvordan fagmiljø og kompetanse kan bygges opp fra nesten ingenting.

Universitetsavisa har plukket ut noen anekdotiske beskrivelser fra de første årene. En virkelighet som kan være vanskelig å forestille seg hvis man forviller seg inn i korridorene på Marinteknisk senter anno 2003.

Fire studenter - ingen faglærere
Det var fire "urmarinister" som ble immatrikulert i det første kullet høsten 1910. De visste ikke hva de gikk til. Hvordan kunne de? En lignende utdannelse på høgskolenivå fantes ikke i Norge. De kom til et fagmiljø som ikke kunne oppvise en eneste professor. (Den første - Hans Ramm Mørch - kom tre år etter opprettelsen av NTH). Mange av de nye fagenes første institutter bestod typisk av en professor og en assistent.

Da de første skipsstudentene innledet fire og et halvt års studier, stod det absolutt ingen lærekrefter i skipsbygging klar til å veilede og undervise dem. Importerte, tyske professorer i maskinlære tok seg av studentene de tre første årene. Trondhjems skibsingeniørers forening (muligens bestående av fire medlemmer...) protesterte kraftig, og NTH fikk etterhvert sitt skipsprofessorat.

Fagmiljøet rådde over beskjedne ressurser. Et lite auditorium, samlingssal og tegnerom på loftet i Hovedbygningen på Gløshaugen. Den pedagogiske metoden var like mekanisk som en dieselmotor: Studentene kopierte lærerens kunnskap og praktiske arbeidsmetode. Pensum bestod av håndsskrevne referater fra forelesningene.

Vanskelige år
Etter første verdenskrig falt skipsratene kraftig, og søkningen til Skibslinjen var beskjeden. På den annen side kan man spøkefullt si at Skibslinjen ble en slags forløper til Kvalitetsreformen, med nøye oppfølging av hver enkelt students studieprogresjon:

FIRERBANDEN: Skipslinjens aller første sivilingeniører. Fire i kullet.

"Søgningen til Høiskolens Skibslinje har som bekjent hittil vært liten. Siden Høiskolen trådte i virksomhet, er i alt uteksaminert kun 6 skibsingeniører, en av disse døde i sommer, saaledes er kun 5 tilbake."
(Brev til Professorutvalget, okt. 1919)

Mannhullet
Til tross for at studentene var få ble linjeforeningen Mannhullet opprettet allerede i 1917. Den gamle skipsprofessoren Georg Vedeler har etterlatt seg følgende forklaring på hvorfor denne organisasjonen så dagens lys:

"Linjeforeningene blev egentlig stiftet som en utløsing for en intens trang til en felles rangel efter lengre tids arbeide."

Gratis til alumni
Institutt for marin teknikk vil nå kontakte alle sine uteksaminerte sivilingeniører og tilby dem et gratis eksemplar av boken. Andre kan kjøpe boken gjennom Tapir.

Av Tor H. Monsen