MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  >  Stempling: Tromsø innfører ikke
  >  Sett denne ørnen før?
  >  Fant jernalderens “missing link”
  >  130 universitetsansatte kan miste jobben
  >  Nytt forskningssenter for stamceller
  >  Skriver Svalbardbok
  >  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  >  To nye erstatningssaker
  >  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
  > 

  BILDESERIER
  >  Immatrikuleringen 2009
  >  Festmøtet 2009
  >  Kreator 09
  >  Bildesymfoni
  >  Finanskrisen i pepperdeig
  >  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  >  Badekarpadling 2008
  >  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  >  Immatrikulering 2008
  >  Shell Eco-Marathon
  >  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Helge Nørstrud: Universitetene bør bevare sin uavhengighet (20.10.03, 13:41)

Reell beskyttelse mot statlig overstyring og bedre lovgrunnlag for god ledelse er en av hovedbegrunnelsene for forslaget fra flertallet i Ryssdalutvalget om å omorganisere universitetene til selveiende institusjoner.

En annen begrunnelse som utvalgsleder Anders Ryssdal fremfører i en kronikk i Aftenposten 2.oktober er behovet for å bedre institusjonenes egen handlekraft. Undertegnede kan ikke se at disse argumenter fører til en annen uavhengighet for institusjonenene enn det de besitter i dag.

En statlig styring av våre høyre læresteder er jo nettopp det som er nødvendig for at vi sikres mot utflagging av institusjonene (les studenter) fra Norge. Statlig eierskap er også nødvendig for å bevare forpliktelsene som vårt land har i forhold til vår lille befolkning. Tenk bare på utviklingen av vår skipsfart, våre redere og de få sjømenn som sitter tilbake i sjøfartsnasjonen Norge.

En form for privatisering av grunnleggende samfunnsoppgaver kan være et godt supplement i et større og mangfoldig industriland. Men i en nasjon som primært finansieres gjennom salg av råvarer vil en slik akademisk styringsform føre til en uheldig avhengighet til en finansieringskilde som nødvendigvis ikke er rotfestet i vårt samfunn.

En god ledelse kommer heller ikke fra et lovgrunnlag. Universitetene og høyskolene er faglige organisasjoner som har sin berettigelse gjennom aktive og selvmotiverende fagmiljøer. Hvis disse mister sin naturlige uavhengighet til en administrativ ledelse, så svekkes også hele institusjonen og da hjelper det ikke med nedfelte paragrafer.

Dermed er vi kommet til den sistnevnte begrunnelse, dvs. institusjonenes egen handlekraft. En bedring av denne innebærer en fokusering og større anerkjennelse for fagmiljøenes autonomi i utførelse av undervisning, forskning og formidling. Ressursene ligger hos enkeltmenneskene i disse miljøer og i den handlekraft disse har utøvd til nå både nasjonalt og internasjonalt. Det er ofte poengtert at gode oppnådde resultat er framkommet ikke på grunn av, men til tross for. Og institusjonens egen handlekraft består av de enkeltes handlekraft som utgjør fellesskapets.

Det tradisjonelle universitet eller høyskole som vi har i Norge i dag mangler ikke sin uavhengighet. Derimot kan den mistes ved overgang til Statlig høyere utdanningsinstitusjon (SHU). Mindretallets forslag innebærer at institusjonene opprettholdes som forvaltningsorgan, med utvidete fullmakter som lovfestes. Dette betyr at institusjonens øverste ledelse består av representanter fra fellesskapet (ansatte og studenter) samt et mindretall av eksterne representanter. Til sammenligning kan det sies at en sunn familie også krever stor egeninnsats, men den må ikke overkjøres av for mange eksterne aktører med penger i blikket.

Av professor Helge Nørstrud
(Innlegget ble trykket i Aftenposten 10.oktober)

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv