Men vannkraften var ikke død (29.10.03, 08:42)

Vannkraftlaboratoriet – den nesten hundre år gamle murmastodonten midt på Gløshaugen – er gjenåpnet med nytt innhold. Norsk vannkraftekspertise er etterspurt også i dette hundreåret.

Fjerde generasjon vannkraftprofessor, Torbjørn Nielsen, ved laboratoriets nye turbin-rigg. 26 millioner har ombyggingen kostet, fordelt med en halvpart hver på bygg og apparatur.

- Verdens beste strømningstekniske laboratorium er implementert i NTNUs vakreste bygning, var professor Torbjørn Nielsens ubeskjedne karakteristikk da han ønsket velkommen til nyåpning av Vannkraftlaboratoriet i går (tirsdag 28. oktober).

Vannkraftkongerekka
Nielsen er den fjerde i ”kongerekka” av vannkraftprofessorer på Gløshaugen. Den første, Gudmund Sundby, startet i 1911 som en av de aller første professorer ved den nyetablerte Norges tekniske høgskole, og var i virksomhet helt frem til 1952. Han ble etterfulgt av Knut Alming som hadde sin ”regjeringstid” fra 1952 til 1987. Den som da tok over, Hermod Brekke, sluttet formelt i 2002, men har som emeritus fortsatt doktorgradsstudenter han tar hånd om.

Det er en respektabel tradisjon Torbjørn Nielsen fører videre. Vannkraften la grunnlaget for Norges vekst og industrielle utvikling i det hundreåret vi har lagt bak oss. Dekanus ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi,Torbjørn Digernes, presiserte i sin hilsningstale under åpningen at det er viktig at Norge opprettholder sin kompetanse på dette feltet.

Gløshaugens stolte vannkrafttradisjoner representeres ved Torbjørn Nielsen (t.v.), professor fra april 2002, Gudmund Sundby (1911-52), Knut Alming (1952-87) og til høyre Hermod Brekke (1987-2002, men fortsatt aktiv).

Fortsatt etterspurt
Vannkraftepoken med de store utbygginger er over, men det er stort behov for en opprustning og videreutvikling av de anleggene som er bygd. I tillegg kommer at det forventes utbygging av flere mini- og mikrokraftverk i årene som kommer, og større satsing på ”grønn energi” i form av vind- og bølgekraft. Norsk vannkraftekspertise er dessuten fortsatt etterspurt på verdensmarkedet.

Når vi etter hvert vil få gasskraftverk som supplement, vil vannkraftverkene få rollen som effektregulatorer i et omfattende europeisk kraftmarked. Anleggene må redesignes for å kunne gjøre denne jobben.

Det betyr at det må forskes, og da trengs det laboratorier for å prøve ut teoriene. – Vi legger stor vekt på våre laboratorier, et kombinert fundament av teori og praksis er nødvendig, poengterte Digernes.

Trivelige studentarbeidsplasser på loftet i den oppgraderte Vannkraftlabben.

Industrisamarbeid
Vannkraftprofessor Nielsen påpekte at dagens Vannkraftlaboratorium primært er et undervisningslaboratorium, og at forskningen ved laboratoriet vil skje i samarbeid med GE Hydros laboratorium på Valgrinda. GE Hydro og andre industribedrifter har gitt betyedilg økonomisk støtte til ombyggingen.

Nielsen er rekruttert fra GE Hydro, og det bør derfor ligge an til et fruktbart samarbeid i tiden som kommer.

Tekst og foto: Arne Asphjell