MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Satser 40 mill. på språkteknologi (30.10.03, 19:17)

NTNU skal bruke 40 millioner kroner i statlige forskingsmidler og store interne ressurser på å utvikle verktøy og kompetanse i språkteknologi.

Millionene kommer i hovedsak fra KUNSTI-programmet i Norges forskningsråd.

Anvendbar forskning
Pengene skal brukes på flere prosjekter. De største ved NTNU er Brage, som forsker på dialog mellom mennesker og maskiner, og det beslektede prosjektet VOCALS.

- Dessuten har vi et interessant samarbeid med universitetene i Oslo og Bergen - prosjektet LOGON - som handler om maskinoversettelse mellom norsk og engelsk, forteller professor Torbjørn Nordgård ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier.

Forskningsresultatene munner tidvis ut i konkrete verktøy for allmenn anvendelse. Et eksempel er Bussorakelet på Team Trafikk sine hjemmesider. Her kan man skrive inn spørsmål om bussruter på vanlig norsk eller engelsk, eller sende inn sms-meldinger. Forespørslene blir fortolket og besvart av et datasystem, som er utviklet av førsteamanuensis Tore Amble ved NTNUs Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.

FREMTIDSRETTET FORSKNING: Mange millioner kroner skal brukes på utvikling av IT-baserte språkverktøy, sier professor Torbjørn Nordgård.
Tverrfaglig satsing
Internt ved NTNU samarbeider forskere innen fagfeltene lingvistikk, telekommunikasjon og informatikk om et eget tverrfaglig forskningsprogram for språkteknologi. Satsingen blir administrert av NTNUs satsingsområde for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

- Internasjonalt ser man at de beste og største språkteknologiske fagmiljøene er gjennomgående tverrfaglige. Erfaringene ved NTNU er også gode, men en del forutsetninger må være til stede. Innenfor språkteknologi deler vi problemstillinger og interesser, og det er nokså stor grad av overlappende fagterminologi, sier Nordgård.

Minst 6-10 fast vitenskapelige ansatte, 6 forskere og ca 15 doktorgradsstudenter er involvert, i tillegg til masterstudenter.

Internasjonalt samarbeid om språkdata
Under et besøk arrangert av det norske Nærings- og handelsdepartementet 22.oktober ble NTNU invitert av det franske forskningsdepartementet til å delta i et europeisk nettverk om språkteknologi, der målet er å bevare språkmangfoldet i Europa i kommunikasjonen mellom mennesker og maskiner.

Franskmennene likte det de fikk se i Trondheim, og Nordgård håper at samarbeidet kan hjelpe til med å finansiere oppbyggingen av en norsk språkdatabase á la dem som skal bygges opp i store EU-land. Forventet kostnad er cirka 100 millioner kroner.

Språkteknologifirma truet av konkurs
Et mye omtalt privat firma som har satset på språkteknologi - Nordisk språkteknologi (NST) - har store økonomiske problemer for tiden, og står i umiddelbar fare for å bli sendt til skifteretten. Deres teknologi fikk mye oppmerksomhet ved etableringen på Voss, men selskapet har tapt store penger siden starten.

- Vi holder i likhet med NST på med talesyntese og talegjenkjenning. Selv om NST har problemer, er det liten tvil om at det finnes grunnlag for kommersialiseringer av disse typer tjenester i årene fremover. For eksempel innen helsevesenet er innsparingspotensialet for diktering flere hundre millioner kroner årlig, dersom man tar i bruk velfungerende automatiske dikteringssystemer i stor skala. Innenfor radiologi fungerer dette allerede, men språklig sett mer kompliserte systemer tar tid å utvikle, påpeker Nordgård.

Av Tor H.Monsen

Nettsidene til programmet for språkteknologi.
Les mer om NTNUs fem satsingsområder.