|
LESERBREV Kristian Mjøen: Hvem sa at NTNU var en kunnskapsorganisasjon?
(31.10.03, 13:20) Hvilken organisasjon er det ikke i dag som smykker seg med betegnelsen kunnskapsbedrift? Universitetene burde kunne bruke en lignende betegnelse med den største selvfølgelighet. Men hvordan skal egentlig universitetene tilrettelegge en infrastruktur for å utvikle, spre og anvende denne kunnskapen på en måte som gir troverdighet som kunnskapsorganisasjon? I disse dager er universitetene i Trondheim, Bergen, Oslo og Tromsø i ferd med å anskaffelse et nytt lønns- og personalsystem. Jeg har stor tillit til at ansatte ved universitetene skal få sin lønn også i fremtiden. Derimot er jeg mer spent på hvordan universitetets personalsystem skal ivareta organisasjonenes egenart som kunnskapsorganisasjoner. I praksis kan resultatet fort bli en løsning som utelukkende gir verdi for administrativt ansatte. Har egentlig universitetene evne og vilje til å ta sitt mandat på alvor i valg av fremtidig infrastruktur?
Jeg er opplært til å tro at universitetene skal sysle med forskning og undervisning. Andre prosesser og verktøy bør støtte disse to aktivitetene. Investeringer i ny infrastruktur er normalt et konkret uttrykk for en villet personalpolitikk, men hvor er det egentlig universitetene ser for seg å være om 5 til 10 år?
Universitetene skiller seg fra andre offentlige og private organisasjoner på enkelte sentrale områder. I motsetning til andre virksomheter, hvor kontroll, oppfølging og rapportering er stikkord, kan universitetenes fagmiljøer langt på vei utvikle kompetanse for kompetansen sin egen del. Disse gruppene har en akademisk frihet, hvor personaladministrasjon i konvensjonell forstand i liten grad er mulig. På den annen side har universitetet en svært betydelig gruppe ansatte som har spesifikke teknisk-administrative oppgaver. Ulikheter mellom disse to gruppene er sentralt i universitetenes hverdag, og skaper klare premisser for hvordan kompetanseledelse kan og bør håndteres ved universitetene for å ivareta universitetenes samfunnsoppgaver.
Der universitetene faktisk kan hente inspirasjon fra andre store organisasjoner er en økende tendens til å utnytte interne ressurser i kompetansenettverk. Hovedtanken er at alle ansatte representerer en ressurs for organisasjonen. Denne ressursen ønsker man å ha lettest mulig tilgang til, for å løse de oppgaver som organisasjonen står ovenfor. Personalsystemer som ikke åpner for denne tankegangen er etter min oppfatning avleggs før de i det hele tatt er innført.
Tanken om å utnytte et personalsystem til å få tilgang til kompetanse i organisasjonen har en rekke interessante muligheter ved universitetene, ikke minst når felles løsninger åpner for utveksling av informasjon på tvers av organisasjonene:
Faglige nettverk
Oversikt over og tilgang til alle fagmiljøer åpner for spennende allianser mellom miljøene, og overføring av beste praksis innenfor samme fagområde.
Undervisning
De menneskelige ressursene ved universitetet er minst like viktige i læringsprosessen som biblioteker og fagdatabaser. Spesielt arbeidet i prosjektorienterte emner som "Eksperter i Team" ville helt klart kunne profitere på at studentene kunne trekke inn eksterne ressurspersoner i prosjektene sine.
PR
Universitetene mottar fortløpende henvendelser fra eksterne miljøer. Det være seg presse, næringsliv eller privatpersoner. Effektiv kanalisering av disse ressursene ville bidra til å styrke universitetenes omdømme, samtidig som offentligheten fikk lettere tilgang til informasjon.
Universitetene har i alt for liten grad evnet å se på studentmassen som en del av et utvidet kompetansenettverk. Hvert år forlater tusenvis av studenter norske universiteter, og i det alt vesentligste er båndene til fagmiljøene brutt. Spede forsøk har fra tid til annet vært gjort, men selv NTNUs siste felles alumnisatsing mangler en tydelig faglig forankring. Teknisk er det ingen ting i veien for å inkludere studentene i universitetenes kompetansenettverk fra første dag. Denne kanalen vil stå åpen også etter at studiene er fullført.
Med den betydelige investeringen som universitetene nå gjør i nytt personalsystem er det en gylden mulighet til å legge grunnlaget for en infrastruktur som ikke bare styrker undervisning og forskning, men som også spiller opp nye og spennende perspektiver for utvikling og formidling av kompetanse ved og mellom disse institusjonene. Det kan bli dyrt å ikke gripe denne muligheten.
Kristian Mjøen
Teknologidirektør
Dossier Solutions AS
______
Dossier Solutions AS er et norsk programvarehus, etablert med utspring fra NTNU og SINTEF. Dossier leverer programvare for kompetansekartlegging og intern mobilitet til store nordiske organisasjoner. Kristian har tidligere arbeidet med spørsmål knyttet til undervisning og evaluering ved NTNU gjennom studentgruppen Alternativ Undervisning (AltUnd), og er en av grunnleggerne av Dossier. | 
