MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

NYTT TVERRFAGLIG SATSINGSOMRÅDE:
Ny kunnskap om kunnskapen (29.10.03, 14:39)

Historieboka om Trondheim har fyldig dekning av handel og vandel gjennom tidene. Nå slår gode krefter seg sammen for å fylle ut kapittelet om kunnskapsbyen Trondheim.

Professor Steinar Supphellen er prosjektleder for Forum for kunnskapshistorie.
Foto: Synnøve Ressem
Begrepet kunnskap har mange betydninger og brukes i mange sammenhenger. Ikke bare om ferdigheter og teoretisk kunnskap, men også om vitenskap, tro og myter, praktisk kunnskap og kunnskap om de skjønne kunster.

Forum for kunnskap
Et nyetablert Forum for kunnskap har satt seg fore å analysere og fortolke disse kunnskapsformene og blandingen av dem. Hensikten er å få fram ny kunnskap om ulike kunnskapskulturer, hvordan de har oppstått, hvordan og hvorfor de har blitt opprettholdt og antatt nye former, og hva som kjennetegner disse formene. Kunnskapskulturene skal studeres både i fortid og nåtid, med utgangspunkt i Trondheim og NTNU.

- Ett av målene er å øke interessen for fagenes egenart samtidig som vi søker til fellesskapet mellom de ulike fagene, forklarer prosjektleder Steinar Supphellen ved Institutt for historie og klassiske fag.

Motvirker fagidioti
- I reformene vi holder på med blir det lagt stor vekt på tverrfaglighet. Vitenskapsfolk fra forskjellige fagfelt skal samarbeide om felles prosjekter. Dette krever at de får bedre kjennskap til hverandres fagområder. De trenger å vite om kunnskapshistorien generelt og faghistorien spesielt. Når vi går tilbake til røttene og ser fagene i et historisk perspektiv kan vi finne nytt om nåtida. Det blir lettere å se hvordan tinge virker sammen og vi kan motvirke snever fagidioti, sier Supphellen.

FAKTA

TVERRFAGLIG FORSKNING: Prosjektet Forum for kunnskapshistorie er plukket ut som et nytt satsingsområde for tverrfaglig forskning ved NTNU og blir finansiert av sentrale strategimidler over fire år. Strategimidlene på til sammen 7,5 millioner kroner ble utlyst i november i fjor.

Det kom inn 57 søknader til hovedprosjektstøtte og 19 søknader om forprosjektstøtte. En dekangruppe bestående av Gunnar Bovim, Torbjørn Digernes og Petter Aaslestad har fordelt midlene etter fem tema.

Temaene er:

  • Globalisering.
  • Bioinformatikk/bioetikk.
  • Mobilitetens tekniske rom.
  • Kunnskapshistorie.
  • Kreative gruppeprosesser i tverrfaglige team.

  • Forumet favner vidt og omfatter allerede en rekke aktiviteter ved NTNU. Supphellen understreker at det er åpent for innspill fra alle fagmiljøene og at han ønsker å føre sammen personer og synspunkt fra flest mulige fagfelt. Den viktigste arbeidsformen blir seminarer, og det første større seminaret kommer i midten av november, se www.ntnu.no/ffk.

    Akustikkens idéhistorie
    Hovedmålet er å skape et godt miljø for tverrfaglige og kunnskapshistoriske prosjekter, men forumet vil også definere og konsentrere seg om et antall delprosjekter. Et som allerede er i gang, handler om akustikk i vitenskap, kunst og media.

    Prosjektet følger utviklinga av akustikken gjennom akustiske instrumenter og teknologier fra starten i det 19. århundre og fram til gjennombruddet for elektroakustikken i mellomkrigstida. Akustikkens idéhistorie skal knyttes til instrument- og kulturhistorie. Prosjektet er forankret til Institutt for fysikk og ledes av stipendiat Roland Wittje.

    Verdifullt kildemateriale
    Et annet delprosjekt dreier seg om å samle kildemateriale til kunnskapsinstitusjonene i Trøndelag. Blant tiltakene er intervjuer med tidligere rektorer og pensjonerte vitenskapsfolk. Materialet kan blant annet bli aktuelt å bruke i historieverk om DKNVS, NTH og NTNU.

    Domkirken, Vitenskapsmuseet (bildet) og NTH er sentrale institusjoner som har vært med å forme kunnskapskulturen i Trondheim.
    Arkivfoto: NTNU Info/Lars Kr. Iversen
    Supphellen presiserer at dette prosjektet begrenser seg til å tilrettelegge for historieskriving og kan verken dekke finansiering eller forestå praktisk gjennomføring.

    Av Synnøve Ressem