Viserektor Malvig: - Må bruke hele skalaen (4.11.03, 22:09)

Viserektor Kjell Malvig mener det flere steder har gått inflasjon i gode karakterer. - Vi må etablere c som gjennomsnittskarakter, sier han.

- Vi må bruke alle karakterer ved alle fag og i alle utdanningsinstitusjoner. Det er bare fem trinn, og alle kan ikke få beste karakter. Det hjelper ikke at det er en prestisjelinje med flinke elever. Karakterene skal gis ut fra settingen, sier viserektor ved NTNU, Kjell Malvig.

Malvig er også leder i FUS - Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen. FUS har akkurat hatt forslaget om nye retningslinjer for karaktersettingen ute på høring. Meningen er å få alt avklart innen høsteksamenene begynner. I høringsforslaget presiseres det at karakteren c dels skal tolkes som mål for en typisk prestasjon av mange studenter i et emne, og dels som krav til faglig tilfredsstillende prestasjon i emnet.

MOT A-INFLASJON: Viserektor Kjell Malvig mener det blir helt feil når flere emner har a som gjennomsnittskarakter. Arkivfoto: NTNU Info.

C som snitt
- Ved sensurering må to kriterier fastlegges - karakteren c og stryk-kravet. Først veies den typiske prestasjonen opp mot den kvalitative beskrivelsen for fagområdet, for å finne hvor c-en skal ligge. Så ser man på hva som skal til for å stå. Det arbeidet vi står overfor nå, er å etablere c som det den skal være - en gjennomsnittskarakter, forklarer Malvig.

Han mener det blir feil hvis fag med flinke elever har høyere snitt enn andre, selv om det selvsagt er rom for spesielt flinke kull.

- Hvis vi ser på sivilingeniørstudiet, er det forskjell på prestasjonsnivået til studenter på de forskjellige linjene. I fellesfag har vi flere toppkarakterer og høyere snitt blant studenter på linjer med høyere opptakskrav. Men det betyr ikke at disse elevene skal forfølges av gode karakterer i emner som ikke er felles. Studenter på linjer med lavere opptakskrav, som har lavere snitt på fellesemner, skal heller ikke forfølges av dårligere karakterer. Karakterene må gis ut fra krav i hvert enkelt emne og hva som er en typisk prestasjon blant de som tar emnet.

Master intet unntak
- Det samme gjelder emner og oppgaver på masternivå. Noen mener vi kan tillate svakere karakterer på bachelornivå enn på masternivå. Det er jeg ikke enig i. Ved tettere oppfølging og lengre tid til å jobbe med en problemstilling, bør det heller stilles større krav til en gjennomsnittlig prestasjon, poengterer Malvig.

Viktig med tilleggsinformasjon
Han mener det bør fremgå av Diploma Supplement, et tilleggsdokument som utfyller diplomet, hvor prestisjefylt en utdanning er og hvor høyt nivået er på de som går der.

- Dette er et standarddokument ved utdanningsinstitusjoner i Europa, med faste rubrikker som skal fylles ut. Foreløpig er det ganske nytt, og alle er ikke like flinke til å følge retningslinjene, men det går seg nok raskt til. Da bør det ikke være noe problem for norske studenter som velger å flytte utenlands.

Opptaksprøver
Innenlands er Malvig åpen for andre måter å rangere studenter på tvers av utdanningsinstitusjonene.

- Vi har ingen garanti for at karakterene blir brukt likt over alt. For eksempel ved opptak til masterprogrammer, bør man heller ha opptaksprøver for å gradere studentene, avslutter han.

Av Anne Winsnes Rødland