|
LESERBREV Tore R. Jørgensen: Karakterskala med fast eller relativ origo?
(5.11.03, 11:31) Forskriftene for PhD ved NTNU sier at eksamener må bestås med B eller bedre. Det er et rimelig krav etter mitt syn for landets høyeste utdanning. Hvis grunnreglelen for karaktergivingen ved NTNU skal være at gjennomsnittskarakteren skal være C i alle emner, uavhengig av studentens nivå, betyr det at NTNU systematisk vil kaste ut ca. halvparten av alle PhD-studenter på grunn av sitt regelverk, uavhengig av reelle kvalifikasjoner. Er det noen god mening eller logikk i det?
Flytende origo i hvert emne vil for øvrig åpne for at
læresteder med gode studenter og høyt faglig nivå vil få samme karakterfordeling som læresteder med lavere nivå. Den gode siden av dette vil være at man vil spare ressurser til sensur for å sammenligne kvalitet mellom studiesteder - for ikke å snakke om at man slipper å ta hensyn til internasjonalt nivå.
Studenter i samme fag, men med ulike emnenummer, vil få sin karakter ut fra nivået i studentgruppen i emnet de tilhører - uavhengig av det faglige nivået som kan være konstant over tid. Vi har erfaring for at arbeidsmarkedet påvirker søkningen til studieretninger og nivået kan variere sterkt mellom retninger og innen hver retning fra år til annet.
Det siste kan gi tragikomiske resultat. Det minner meg om en innføring jeg fikk i det sovjetiske systemet av professor Juri Vanaweski fra Estland. Han sa at man i Estland en stund trodde de kunne øke sin levestandard ved å være mer produktive. Hvis alle i Estland gjorde en innsats for å produsere mer "gulerøtter" ville inntekten gå opp. De økte produktiviteten inntil de oppdaget at Moskva bare endret prisene og så fikk estlenderne det like godt/dårlig som tidligere. Etter hvert som folk i Sovjet oppdaget mekanismen (regelen) gjorde alle stadig mindre.
Kanskje studentene i Norge også oppdager at karakterene blir de samme når/hvis man bruker samme karakterfordeling i alle emner - bare alle gjør sitt til at nivået senkes?
Tore R. Jørgensen | 
