Sammenligner branner i Trondheim og Edinburgh (9.11.03, 19:52)

Det er lørdag 7. desember 2002. Svart røyk mørklegger Trondheim sentrum og et halvt kvartal av den historiske trehusbebyggelsen går opp i flammer. Samtidig brenner det i en av de eldste bydelene i Edinburgh.

RUINER: Området som brant var sterkt preget av ideene til Skottlands mest berømte 1700-tallsarkitekt.

Nå samler geografistudenter ved NTNU inn materiale for å sammenligne de to bybrannene.

- Har de noen felles trekk? Hva ble konsekvensene? Hvordan har publikum, myndighetspersoner og media forholdt seg? Hva er planene for gjenoppbygging? Dette er blant spørsmålene vi ønsker å finne svar på, sier professor Michael Jones. Han leder studentprosjektet og er dessuten lokalkjent i Edinburgh.

Bygninger fra 1600 og 1700-tallet
En gruppe hovedfagstudenter har allerede vært i Edinburgh, mens trondheimsgruppa nettopp har begynt. Oppgaven er tredelt og skal belyse reaksjoner på brannen, sette brannen i et historisk perspektiv og se på gjenoppbygginga. Gaute Dahl, Hilde Nymoen og Steinar Lillefloth har jobbet i hver sin gruppe i Edinburgh og sammenfatter inntrykkene i en rapport.

De forteller at branntomta i Edinburgh er mindre enn den i Trondheim, men at bygningsmassen var større. Den besto av 13 sjuetasjes bygninger som var sammenbygde. De ble oppført i sandstein på 1600- og 1700-tallet og hadde gjennomgått mange ombygninger. Bak de gamle fasadene var det laget åpninger i veggene mellom bygningene.

FAKTA

EDINBURGH er hovedstad i Skottland med om lag 450.000 innbyggere. Bysentrum er delt i Old Town og New Town Old Town har en festning fra 1100-tallet. Ellers er de eldste bevarte hus fra 1400-tallet. Eldste bevarte hus i New Town er fra 1700-tallet. Både Old Town og New Town står på FNs verdensarvliste.

Det antas at de bygningsmessige endringene bidro til at brannen fikk så godt tak og spredte seg fort. Bygningene raste sammen da eldre bærebjelker i tre brant opp og nyere bærebjelker i stål vred seg på grunn av varmen.

Ihvertfall ikke smult
I Trondheim startet som kjent brannen med at det tok fyr i en smultgryte. Gaute, Hilde og Steinar er enige om at dette neppe kunne ha skjedd i Edinburgh.

- Alle kjøkken vi så var utstyrt med branntepper. Skottland har tydeligvis en helt annen kultur for smultkoking, forteller de. Men brannårsaken er ikke endelig fastslått. Studentene fikk opplyst at ilden startet ved en heis-sjakt og sannsynligvis skyldtes feil ved det elektriske anlegget.

Glad for brannen
Hele gamlebyen i Edinburgh står på FNs verdensarvliste og omfatter mange praktfulle middelalderbygg. - Men området som brant hadde mange nedslitte bygninger, forteller Hilde.

- Det var en mangslungen aktivitet der, men framfor alt var det et strøk for yrende natteliv, puber og nattklubber.

SAMLER INNTRYKK: Steinar Lillefloth, Michael Jones, Gaute Dahl og Hilde Nymo sammenfatter inntrykk etter feltstudier i Edinburgh. Foto: Synnøve Ressem

- Nettopp derfor er det mange som faktisk er lettet over at det brant, sier Steinar. - Jeg traff folk som klaget over at det var mye støy og bråk der før og syntes at strøket var ganske skummelt. Nå gleder de seg til å få noe nytt og moderne og håper at det blir satt begrensninger på antall skjenkebevillinger.

Ingen arkitektkonkurranse
Det brannherjede området var sterkt preget av ideene til Skottlands mest berømte 1700-talls-arkitekt, Robert Adam. - To av dagens mest profilerte arkitekter, James Simpson og Malcolm Fraser, leder planlegginga for gjenoppbygging, forteller Gaute. - Simpson og Fraser er spesialister på henholdsvis konserveringsarkitektur og moderne arkitektur. De kontaktet grunneierne på eget initiativ.

I motsetning til i Trondheim har det aldri vært på tale å lyse ut arkitektkonkurranse om gjennoppbygginga. Simpson og Fraser har ikke vist noen skisser ennå, men jobber mot en tidsfrist på ett år. Hvis planene strekker i langdrag, kan kommunen komme inn med trussel om ekspropriasjon. Grunneierne regner med å finansiere gjenoppbygginga med forsikringspenger og eventuelt noe støtte fra kulturminnefond.

Lite sentimentale
Studentene registrerte at folk flest er lite sentimentale overfor det som brant.

- Til gjengjeld var det en stor optimisme knyttet til det som skal komme. Dette kom blant annet til uttrykk i avisene. Bygge nytt og moderne eller kopiere gammel stil? Diskusjonen blomstret i avisspaltene og folk ble oppfordret til å engasjere seg. Men publikum får likevel ingen reell innflytelse over gjenoppbygginga og det sterke engasjementet trenger ikke å få konsekvenser, påpeker Gaute.

OPPRYDDINGEN i brannruinene i Edinburgh pågår fortsatt.

Uerstattelige verdier
Bygningene i seg selv var nedslitte men to vernede fasader gikk tapt. En av bygningene huset Universitetet i Ediburgh sin avdeling for informatikk og et arkiv over kunstig intelligens som var samlet inn over 40 år.

- Noen av de ansatte falt helt sammen etter brannen og orket ikke å jobbe ved avdelinga lenger, forteller Steinar. Et annet eksempel er det verdenskjente komedieselskapet Gilded Balloon som hadde kontorlokaler og scene her. Alt ble ødelagt, - deriblant originalopptakene av noen av de største komedieproduksjonene gjennom tidene.

Merkelig sammentreff
Gruppa som studerer trondheimsbrannen skal være ferdige før jul. På nyåret blir hele studentprosjektet overlevert til en vitenskapelig assistent som skal bearbeide stoffet videre.

Da vil det vise seg om byene kanskje har noe å lære av hverandre. Foreløpig har studentene funnet én merkelig parallell som de ikke har noen forklaring på: På begge branntomtene fant de ei tomatplante som lot til å trives utmerket i brannruinene.

Av Synnøve Ressem