NYTT TVERRFAGLIG SATSINGSOMRÅDE: Der mennesker ferdes
(18.11.03, 12:43) Skal du få prosjektstøtte ved NTNU i disse tider, bør du helst jobbe på tvers. Det fikk forskere innenfor samferdsel, produktdesign og religionsvitenskap beskjed om. Resultatet ble et nytt fellesprosjekt med mennesker og miljø som fellesnevner. Opprinnelig var de tre prosjektene som nå er slått sammen, ganske forskjellige. De ble ledet av henholdsvis Tore Sager ved Institutt for bygg, anlegg og transport, Thomas Hoff ved Institutt for produktdesign, og Sigurd Bergmann ved Religionsvitenskapelig institutt. Fellesprosjektet har fått benevnelsen ”Mobilitetens tekniske rom”.
FAKTA | Tverrfaglig forskning:
Prosjektet Mobilitetens tekniske rom er plukket ut
som et nytt satsingsområde for tverrfaglig forskning ved NTNU, og blir finansiert av sentrale strategimidler over fire år.
Strategimidlene på til sammen 7,5 millioner kroner ble utlyst i november i fjor. Det kom inn 57 søknader til hovedprosjektstøtte og 19 søknader om forprosjektstøtte. En dekangruppe bestående av Gunnar Bovim, Torbjørn
Digernes og Petter Aaslestad har fordelt midlene etter disse fem temaene:
Globalisering
Bioinformatikk/bioetikk
Mobilitetens tekniske rom
Kunnskapshistorie
Kreative gruppeprosesser i tverrfaglige team | Ulike problemstillinger
Tore Sager studerer transportsystemet som del av det offentlige rommet. Han ser på hvordan det fungerer for folk flest og for grupper med spesielle behov, for eksempel barn og handikappede. Transportsystemets utforming blir vurdert i forhold til politiske mål, økonomiske rammevilkår, miljø, sikkerhet og etikk. Prosjektet studerer også muligheter for mer bærekraftig mobilitet.
Prosjektet til Thomas Hoff tar for seg mennesker i samspill med teknologien - hvordan mennesker behandler teknologien og hva teknologien gjør med oss. Hoff arbeider ut fra en teori om at en må ta utgangspunkt i den menneskelige bevissthet når produkter skal designes. Prosjektet hans tar utgangspunkt i ei skipsbru for hurtigbåtnavigasjon, der en ser på hvordan folkene på brua samhandler med teknologien for å holde båten på dypt vann.
Sigurd Bergmann ser på arkitektur, miljøestetikk og miljøetikk i et religionsteoretisk perspektiv. Religionsmøtet mellom øst og vest står sentralt. Prosjektet hans omfatter studier av den japanske samtidsarkitekten Tadao Ando. Andos arbeider er sterkt påvirket av bevegelsesdynamikken mellom religion, kultur, natur og rom. Bergmanns prosjekt studerer også hvordan etiske problemer oppstår i forhold til teknologi, og sammenhenger mellom livssyn og verdiforestillinger og valg av teknologiske løsninger.
Sentrale problemstillinger
Menneske og miljø er fellesnevnere i de tre prosjektene. Sentrale problemstillinger er:
Hva blir vi påvirket av, og hvordan reagerer vi?
Hvorfor må vi ha så mye mobilitet?
Hva er konsekvensene av utstrakt mobilitet?
Hvilken type mobilitet skal vi ha?
Hva er god og dårlig teknologi?
Hva gjør teknologi med mennesket, og hvilken teknologi bør vi ha?
Hvordan bør teknologien utformes?
|
I STARTGROPA: Tore Sager (t.v.) og Sigurd Bergmann. Thomas Hoff var ikke til stede da bildet ble tatt. |
Kan anvendes
Noen av enkeltprosjektene under ”Mobilitetens tekniske rom” vil gi resultater med konkret anvendbarhet. For eksempel kan delprosjektet om barn hjelpe vegmyndigheter og kommuner med å utforme sikre ruter mellom skole og hjem - og gjøre dem så attraktive for barna at de sikreste rutene faktisk blir valgt.
Delprosjektet om universell utforming kan klargjøre om tilrettelegging for transportsystemer for grupper med spesielle behov også kan gi komfort- og sikkerhetsgevinster for velfunksjonerende trafikanter. Hvis det kan påvises, vil det gi et tilleggsargument for universell utforming, det vil si et transportsystem som kan betjene folk med ulike handikap.
Professor Tore Sager mener at forskjellige resultater fra prosjektet vil være interessante for høyst ulike brukere: – De spenner fra offentlige etater og andre forskere som arbeider med mobilitet, til lekpersoner som er opptatt av hvordan kravet om stadig høyere mobilitet påvirker menneskets situasjon.
Ny teoretisk kunnskap
Andre deler av det tverrvitenskapelige prosjektet gir mindre konkret nytte. Disse vil gi metodekunnskap, nye og forhåpentligvis fruktbare problemstillinger på tvers av akademiske disipliner; avklare etiske og estetiske drøftinger; og generelt økt kunnskap om menneskets dilemmaer i skjæringspunktet mellom ressurskrevende teknologi for mobilitet, og sårbare økologiske og sosiale systemer.
Tekst og foto: Synnøve Ressem |