HiST vil løfte i flokk, NTNU tviler (19.11.03, 10:35)

Høgskolen i Sør-Trøndelag ønsker tettere fellesskap med NTNU. - Vi bør komme i gang med den langsiktige planlegginga, sier HiST-rektor Torunn Klemp. Men NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge synes ikke tida er moden for noe organisatorisk fellesskap.

- Universitetet og høgskolene i Nord- og Sør-Trøndelag har en felles utfordring i å opprettholde Trøndelags stilling innenfor forskning og høyere utdanning. Det er viktig å komme i gang med en langsiktig planlegging og tenkning rundt framtidas utfordringer, slår Torunn Klemp fast.

– I dag har regionen vår en sterk posisjon på området, og Trondheim er solid profilert som studentby. Det er ikke sjølsagt at vi skal klare å holde skansen. Vi må ta inn over oss at vår regionen vår har mindre vekst enn andre regioner, og at dette vil påvirke tilstrømmingen til utdanning, sier Klemp.

MANGE CAMPUSER: Høgskolen i Sør-Trøndelag har i dag avdelinger over hele byen. Drømmen er en samlokalisering - gjerne i nærheten av NTNU.

Stå sammen for studieplassene
- Videre ser vi en økende tendens til at ungdom i distriktene trekkes mot storbyene. Høgskolen i Nord-Trøndelag sliter allerede med å fylle opp studieplasser. Hva skjer hvis denne tendensen utvikler seg videre? Flere høgskoler arbeider for å bli universiteter. Hva vil det bety for universitetene, og hva blir konsekvensene for regionen vår, spør Klemp.

- Dette er tema som NTNU og høgskolene i Sør- og Nord-Trøndelag burde snakke sammen om. Felles oppgaver gjør vi best hvis vi står sammen, sier Klemp.

Frykter akademisering
Klemp presiserer at det er høgskolens ledelse som er mest opptatt av å knytte tettere bånd til NTNU:

– Fagmiljøene er mer delte. Noen har allerede et nært og godt samarbeid og ønsker å utvikle dette videre. Dette gjelder for eksempel lærerutdanningen, helsefag samt økonomi og administrasjon. Avdeling for teknologi har mange nære slektninger ved NTNU, men er mest skeptisk til å bli en del av universitetet. De er opptatt av å beholde en praktisk tilnærming til ingeniørfagene og frykter akademisering.

Klemp er enig i at det er viktig å beholde egenarten, men mener dette ikke trenger å komme i konflikt med et NTNU-samarbeid.

Bygger nytt
En langsiktig plan for tettere universitetssamarbeid inkluderer samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) om å bli vitenskapelig høgskole. HiST innførte ny gradsstruktur i fjor. I dag utdannes studenter på bachelornivå. Målet er å utvide studietilbudet til også å omfatte mastergrad. For enkelte fagretninger er dette innen kort rekkevidde. Høgskolen jobber systematisk med kvalitets- og kompetanseutvikling og følger en handlingsplan som strekker seg til 2010.

Før den tid skal skolen også gjennomgå store fysiske forandringer. Akkurat nå er forslag til samlokalisering ute til høring. I løpet av desember skal høgskolestyret bestemme om framtidas HiST skal ligge på én eller flere campuser. Ett av alternativene omfatter et nytt høgskolebygg på Marienborg.

- Om dette blir realisert, har vi også en fysisk tilrettelegging for et tettere NTNU-samarbeid, påpeker Klemp.

- Tida ikke moden
NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge understreker at NTNU og HiST har mye faglig samarbeid allerede. Han er sikker på at dette vil utvikle seg videre, men mener at tida ikke er moden for å planlegge et organisatorisk fellesskap. Hauge minner om at begge institusjonene har gjennomgått omfattende omorganiseringer i det siste. Nå knytter spenninga seg til Ryssdalutvalgets innstilling og forslag om ytterligere organisasjonsendringer.

- Men selvfølgelig skal vi snakke sammen, sier Eivind Hiis Hauge.

Av Synnøve Ressem