LESERBREV

Allan Krill: Alle målgrupper leser engelsk, men få spesialister leser norsk (18.11.03, 21:49)

Wolmer Jørgensen bidro her med et interessant innlegg. Men som dansk, var han egentlig utenfor målgruppen til denne diskusjonen. Det var ikke meningen at utlendinger skulle delta, og derfor ble det skrevet på norsk.

Poenget mitt er at selv om en norsk forsker skriver for en norsk målgruppe, er det ofte en fordel å skrive på et språk som også andre forstår. Da åpner man seg for kritikk og bidrag fra spesialister utenfor målgruppen. Et universitet har en akademisk forpliktelse til å undervise og utvikle "state-of-the-art" vitenskap, og dette gjøres best med bidrag fra andre spesialister.

I de fleste fag er det kanskje bare 1% av spesialistene som kan lese skandinavisk og 99% som leser engelsk. Og disse 99% er ganske tilgjengelig for oss gjennom internett. Da bør høykvalitets norsk forskning nesten alltid presenteres på engesk, selv om det ikke er fullt så høy kvalitet språkmessig, kanskje til og med litt gebrokkent.

Det er litt pinlig og ydmykende å skrive og forelese på et språk som ikke er morsmålet. Det har jeg gjort i 20 år. Man skulle gjerne kunne formulere seg bedre. Det er verre, og nesten skandaløst, å jobbe på et hemmelig språk som ikke kan leses av de aller fleste spesialister. Dette passer for CIA, som helst vil holde sine saker for seg selv, men ikke for universitetsforskere.

Det er sagt, kanskje først av Newton, "if I have seen further than others, it is because I have stood on the shoulders of giants." Uten engelsk blir det ganske få skuldre å stå på. Forskningsfremgang i dag nesten forutsetter at det skrives på engelsk.

Av Allan Krill