MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Allan Krill: Alle målgrupper leser engelsk, men få spesialister leser norsk (18.11.03, 21:49)

Wolmer Jørgensen bidro her med et interessant innlegg. Men som dansk, var han egentlig utenfor målgruppen til denne diskusjonen. Det var ikke meningen at utlendinger skulle delta, og derfor ble det skrevet på norsk.

Poenget mitt er at selv om en norsk forsker skriver for en norsk målgruppe, er det ofte en fordel å skrive på et språk som også andre forstår. Da åpner man seg for kritikk og bidrag fra spesialister utenfor målgruppen. Et universitet har en akademisk forpliktelse til å undervise og utvikle "state-of-the-art" vitenskap, og dette gjøres best med bidrag fra andre spesialister.

I de fleste fag er det kanskje bare 1% av spesialistene som kan lese skandinavisk og 99% som leser engelsk. Og disse 99% er ganske tilgjengelig for oss gjennom internett. Da bør høykvalitets norsk forskning nesten alltid presenteres på engesk, selv om det ikke er fullt så høy kvalitet språkmessig, kanskje til og med litt gebrokkent.

Det er litt pinlig og ydmykende å skrive og forelese på et språk som ikke er morsmålet. Det har jeg gjort i 20 år. Man skulle gjerne kunne formulere seg bedre. Det er verre, og nesten skandaløst, å jobbe på et hemmelig språk som ikke kan leses av de aller fleste spesialister. Dette passer for CIA, som helst vil holde sine saker for seg selv, men ikke for universitetsforskere.

Det er sagt, kanskje først av Newton, "if I have seen further than others, it is because I have stood on the shoulders of giants." Uten engelsk blir det ganske få skuldre å stå på. Forskningsfremgang i dag nesten forutsetter at det skrives på engelsk.

Av Allan Krill

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv