Har ansatt formidlingsprofessor
(18.11.03, 20:01) Forskerjobben er ikke ferdig før resultatet er formidlet til allmennheten, mener Det medisinske fakultet - og planlegger tiltak som omfatter både pisk og gulrot. Det medisinske fakultet (DMF)har lenge vært suverent best i klassen for allmennrettet forskningsformidling ved NTNU. Nå forbereder de ytterligere satsing. Nylig tilsatte de rett og slett en professor II i formidlingsarbeid.
Formidlingsprofessoren heter Magne Nylenna. Han arbeider i Sosial- og helsedirektoratet og var tidligere redaktør for Tidsskrift for Den norske lægeforening.
Den daglige formidling
Fakultetet har satt ned en formidlingsgruppe som er i gang med en besøksrunde til alle instituttene. Hensikten er å kartlegge forskningsprosjekter og å problematisere forhold rundt formidling.
– Vi leter etter gode prosjekter som egner seg til å presentere for mediene. Dernest ønsker vi å starte en dialog med forskerne for å gjøre formidling til en daglig aktivitet ved fakultetet, forteller seksjonssjef Arild Skaug Hansen.
 |
| PÅDRIVER: Dekanus Gunnar Bovim har vektige grunner for å satse på forskningsformidling. |
Negative erfaringer
Formidlingsgruppa registrerer at mange forskere har betenkeligheter og negative erfaringer med mediene. Mange opplever at stoffet blir feil gjengitt. Noen snakker om at de ikke liker fokusering på enkeltpersoner. Andre trekker fram at negative nyheter om sykdom kan skape angst og urealistiske forventninger om behandling. Flere nevner at mediekontakt er tidkrevende og går for mye på bekostning av undervisning og forskning.
- Vår utfordring er å snu den negative holdninga, sier Skaug Hansen.
- Blant tiltakene er kursing og opplæring av ansatte og studenter. Det første formidlingsseminaret er allerede under planlegging, forteller han.
Belønning i cash
- Videre ønsker vi å innføre belønningssystemer for allmennrettet formidling. I 2004 har vi øremerket en del av driftsbevilgninga til formidling. 100.000 kroner skal fordeles på de fem instituttene til formidlingstiltak. Vi har opprettet en formidlingspris på 15.000 kroner. Den skal deles ut for første gang under formidlingsseminaret.
På lengre sikt arbeider fakultetet for at allmennrettet formidling skal bli meriterende ved ansettelser i vitenskapelige stillinger.
Faglig korrektiv
Det første formidlingsprosjektet ved DMF ble startet i 1999, etter initiativ fra påtroppende dekanus Gunnar Bovim. Han hadde vektige grunner for satsingen:
Formidling er en av primæraktivitetene ved universitetene og forskere har en lovpålagt plikt til å formidle.
Det meste av forskningen blir finansiert av offentlige midler. Dermed har offentligheten også rett til å få vite hva som kommer ut av forskningen.
Akademia har en viktig rolle som korrektiv til tabloidisering i mediene.
Økt konkurranse
Sist, men ikke minst, nevnte han tendensen til at stadig større deler av forskningsbevilgningen ikke kommer gjennom universitetet. Dermed øker konkurransen med de andre forskningsmiljøene. Forskningen må markedsføres og synliggjøres og i det arbeidet er formidling er et viktig redskap.
Før formidlingsprosjektet hadde det vært lite oppmerksomhet rundt allmennrettet formidling ved DMF. I løpet av det første året med prosjektet i drift økte antall medieoppslag til over det dobbelte.
Av Synnøve Ressem Les også:
Fotfulgt av radiojournalist
| 
