Nesten alle skriver på engelsk
I 2001 skrev 96 prosent av doktor ingeniørene sine avhandlinger på engelsk. På Det medisinske fakultet er alle doktorgrader siden 2001 skrevet på engelsk. Og stadig flere stipendiater innenfor samfunnsvitenskap og humanistiske fag velger også bort morsmålet når de går i gang med doktoravhandlingen. På Det historisk-filosofiske fakultetet ved NTNU var det i 2002 like mange som skrev på engelsk som på norsk.

Demokratisk problem
- Vi håper konferansen vil slå til lyd for større bevissthet rundt det å velge bort norsk som formidlerspråk, sier rådgiver Dag F. Simonsen i Norsk språkråd. Han henviser til universitetsloven og forskernes formidlingsplikt. Konferansen vil reise spørsmålet om publisering bare på engelsk øker avstanden mellom forskningen og den norske offentligheten. - Spesielt teknisk forskning griper stadig mer inn i dagliglivet vårt, sier Simonsen og trekker fram et eksempel fra Oslo brannvesen. En gruppe norske forskere testet forskjellige brannhjelmer for brannvesenet og skrev en solid rapport - på engelsk. Ledelsen ved Oslo brannvesen syntes det var så vanskelig å sette seg inn i testresultatene at de til slutt la hele rapporten på hylla.

- Slike forskningsresultater er i mange tilfeller med på å forme nye HMS-forskrifter ved norske arbeidsplasser, sier Simonsen og advarer mot at forskningsrapporter kan gå fra å være kilder til kunnskap, til å bli et hinder for kunnskap.

- Norske forskere som skriver på engelsk må ta inn over seg at ikke alle nordmenn leser engelsk. Ikke glem at det er en dyp og generell forbindelse mellom demokrati og kunnskap, sier Simonsen.

NTNU-professorene Martin Ystenes og Brit Mæhlum er på kollisjonskurs i synet på bruken av engelsk i akademia. Arkivfoto: NTNU Info.

En hobby?
Professor Martin Ystenes ved Institutt for materialteknologi gir de som mener engelskutviklingen må bremses følgende skussmål:

- Å skrive på norsk er en unnskyldning for å la være å eksponere seg utenlands. Jeg mener at en stipendiat som skriver på norsk ser på forskningen som en hobby.

Professor Ystenes har aldri opplevd at noen av hans stipendiater har villet skrive på norsk. Hvis det hadde skjedd ville han ha stilt spørsmål om han eller hun var redd for kritikk eller ikke følte seg faglig sterk nok.

- Det holder bare ikke at det lille norske forskermiljøet skal vurdere et vitenskapelig arbeide. Forskningen er ikke norsk. Søker du internasjonal kritikk, må du også skrive internasjonalt, mener Ystenes og legger til at bredest mulig kritikk er forskningens vesen.

- Skriver du internasjonalt viser du dine kritikere respekt. Det er bare sjarlataner som ikke tåler kritikk, slår Ystenes fast.

Mangler kritisk sans
- Universitetene har bestandig vært internasjonale institusjoner og skal fortsette å være det, parerer professor i nordisk språkvitenskap, Brit Mæhlum, som mener en akademisk kastrering av norsk språk vil gå på bekostning av faglig kreativitet og tankekraft.

- Å skrive på et fremmedspråk kan rett og slett forringe kvaliteten på det en forsker sender ut på markedet - tilgjengelig for internasjonal kritikk, sier Mæhlum som er klar på at når mange nok skriver på engelsk innenfor et visst fagområde over tid vil det rett og slett oppstå et hull i den posisjonen norsk språk har som fullverdig samfunnsbærende kulturspråk.

- Hvis vi klarer å finne en balansegang, ville mye være oppnådd, sier Mæhlum og ser dårlige omen for norsk som et seriøst fagspråk.

- I dag blir det innenfor enkelte fagmiljøer oppfattet som bakstreversk og helt utdatert i det hele tatt å tenke seg at en skal publisere på norsk. Da har en kommet veldig langt i retning av å fraskrive seg norsk som fagspråk, sier Mæhlum.

Av Vemund Venn