MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Allan Krill: Særnorsk bør ikke forbli sær eller norsk (20.11.03, 22:06)

Lars Johan Materstvedt gir et typisk tilfelle av norsk forskning som, jeg ihvertfall mener, bør helst skrives på engelsk. Han presenterer det slikt:

"Det kan finnes gode grunner til å skrive på norsk. En stipendiat jeg nylig veiledet frem til doktorgraden skrev om det meget internasjonale temaet fosterdiagnostikk og etikk. Likevel valgte han å skrive på norsk. Hvorfor? Primært fordi han skrev seg inn i en norsk kontekst med helt spesielle problemstillinger og tenkemåter. Eksempelvis er sorteringssamfunnet et særnorsk begrep,­ noe vi også ser i den opphetede debatten om den nye bioteknologiloven i disse dager. Et tilleggspoeng er at en forsker som ham dermed lettere kan ivareta sitt formidlingsansvar ved å delta i debatten (noe han også har gjort i rikt monn)."

Jeg synes at norsk etikk og tenkemåter bør være internasjonale eksportvarer. Hvis verden ikke har et begrep for "sorteringssamfunnet", kan det være et norsk bidrag å oppfinne det for dem. Mens nordmenn diskuterer etikk på norsk, eksporterer amerikanere deres etikk (uff da) verden over på engelsk. Etter hvert dyttes deres løsninger på oss, selv om vi vet bedre. Dersom norske løsninger ikke foreligger på engelsk, har verden lett for å tro at det ikke finnes slike løsninger.

Allan Krill

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv