LESERBREV

Sigurd Skogestad: Vi kan ikke miste en refusjon vi ikke har (21.11.03, 10:39)

Et utvalg foreslår at univeritetetne vederlagsfritt skal få kopiere fra faglitterære verk (bøker og tidsskriftartiler) skrevet av egne tilsatte. Rune Ottosen, leder for Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening, roper et kraftig varsko om at forfatterne vil miste sin refusjon (UA 21.11.2003).

Dette er feil, for det finnes ikke reelt noen "refusjonsordning" som kommer vitenskapelig ansatte til gode. For at en forfatter skal få igjen pengene må vedkommende søke om et såkalt "reisestipend" fra Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening, se søknadsskjemaet (PDF-format). Man kan få 20.000 kroner til hvert stipend, og man kan forvente ny tildeling med ca. fem års mellomrom, forutsatt at man publisererer 100 sider eget materiale i mellomtiden (gjelder både tidsskriftartikler og bøker).

Jeg kjenner litt til dette, fordi jeg for en del år siden, etter å ha irritert meg på Kopinors "ekstraskatt" på universitetene, søkte om stipend, og faktisk har fått både et prosjektstipend til en bokutgivelse og et reisestipend.

Jeg har mistanke om at jeg tilhører unntaket, og at det er svært få universitetsanasatte som søker og får disse stipendene. Kopinorinntektene fra universitetssektoren er 17 millioner kroner pr. år. Jeg utfordrer Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening til å komme med tall om hvor mye de gir tilbake til universitetsansatte i form av refusjon. Jeg ville være overrasket om den reelle refusjonen overstiger 20%.

Ottosen sier i intervjuet i universitetsavisa: "Dette er eit spørsmål om kva for rettar vi har, og då skal ein ikkje blande økonomi inn i det." Dette er bare en floskel. De universitetsansatte gir i utgangspunktet bort sine arbeider gratis til tidsskriftene og ønsker at de skal bli brukt mest mulig. Ordet "rettar" betyr for vitenskapelig ansatte at arbeidet blir kreditert i form av siteringer. For universitetene og de vitenskapelig ansatte dreier derfor Kopinor-ordningen seg om penger, og det er en ordning vi kommer svært dårlig ut av.

Av Sigurd Skogestad,
professor ved institutt for kjemisk prosessteknologi