LESERBREV

Allan Krill: Virtuell publisering av forskning på norsk (24.11.03, 11:36)

Ordet forskning er bygget av ørdet forsøk. Forsøk, prøving av noe nytt, kan gi (nye) forskningsresultater. Å oppfinne hjulet i dag er ikke et forskingsresultat, fordi det er gjort fra før. En hovedregel for å forske er at man holder seg orientert om forskningen innen sitt fagfelt. Da kommer forskningen videre. Forskere skal lese forskningspublikasjoner på engelsk, så vel som på sitt eget språk. Slik holder de seg orientert.

Ordet publisering er bygget av ordet publikum, og betyr å gjøre noe tilgjengelig. Men hva som er publisering kan tolkes på ulike måter. Noen vil mene at dette leserbrev er publisert, andre vil mene at det ikke er det. Folk blir aldri helt enige, heldigvis. For forskningen, bruker vi ordet publisering når publikumet er spesialister i fagfeltet. Vi bruker ordet formidling når publikumet er andre spesialister, journalister, og folk generelt.

Ordet universitet er bygget av ordet univers, noe som omfatter alt. I et universitet er fagfeltene nokså universale, og en forskingspublikasjon må da være tilgjengelig langt utover ens eget arbeidsmiljø. Vel 95 prosent av universitetsforskere kan ikke lese skandinaviske språk. Da bør forskningen ikke betraktes som riktig publisert hvis det bare foreligger på norsk. Men hva med fagfelt som norsk-språk, -historie, -kultur, -politikk, -geologi? De fleste resultatene her er bare interessant for forskere som leser norsk. Alikevel bør disse forskningspublikasjoner foreligge på engelsk. Det er fordi at forskningsmetodene er av generell interesse. Også utenlandske forskere har stor nytte av å lese andres forskningsmetoder og se om disse metodene førte fram til vitenskapelige resultater. Da unngår de en del feil, og slipper å "oppfinne hjulet" på nytt.

Virtuelle aktiviteter er svært nyttige. Man får med seg svært realistiske erfaringer, og lærer ting som etter hvert settes ut i livet. Da kan publisering av universitetsforskning på norsk betraktes som virtuell publisering. Man får ekte publiseringserfaringer som: skrivning, kommentar fra sakkyndige, kontroll av ombrukket korrektur, særtrykk, dokumentasjon av forskningsaktiviteter. Forskningen blir kjent og annerkjent innen sitt eget miljø. Men tenkemåter, metodene og resultatene er ikke gjort tilgjengelig til de aller fleste forskere i fagfeltet, og dermed er forskningen egentlig ikke riktig publisert.

Jeg tror ikke at jeg skriver dette som anglo-amerikansk-sjåvinist. Generelt synes jeg at norsk forskning er av ypperst kvalitet. Norske forskere holder seg utmerket godt orientert på engelsk, og på mange andre språk. Norsk forskning er kanskje i større grad preget av nytenkning og søk etter sannheten, og i noe minde grad styrt av kommersielle interesser. Men det som foregår på det hemmelige norske språket er godt skjult for resten av verden. Kanskje nordmenn egentlig vil ha det slik? Kanskje er det visse fordeler? I hvert fall vil jeg påpeke at språktjenesten på internett, http://freetranslation.com, oversetter tekst og nettsider bare fra engelsk til norsk, og ikke fra norsk til engelsk.

Allan Krill