LESERBREV

Tore R. Jørgensen: Publisering og vitenskapelig standard (25.11.03, 13:35)

Teknologi og realfag har alltid vært internasjonale fag. Naturlovene følger ikke landegrenser. I mellomkrigstiden var fagspråket i stor grad tysk. Nå er det engelsk i vår del av verden. Språket i vitenskapelig publisering har naturlig nok aldri vært noe stort tema.

Fagområder som juss, humaniora og samfunnsfag har annen tradisjon. De var "nasjonalt orienterte". Universitetenes embetsmenn hadde i stor grad makt til å definere "rett og galt" i menneskeskapte sosiale strukturer innen nasjonalstatens rammer: norsk lov, norsk kultur og norsk samfunnsliv - den gang det tok minst ett døgn å komme i kontakt med en annen del av verden med Danskebåten. I stedet for å definere det norske er også fagfolk i disse områdene i ferd med å bli deltakere i den internasjonale samfunnsutviklingen. Eller vil noen fortsette å skrive på norsk, stå utenfor EU og videreutvikle "annerledeslandet"? Jeg skulle gjerne sett om det var sammenheng mellom publiseringsspråk og EU-standpunkt - kanskje?

Hvorvidt tradisjonene er årsaken til de forskjeller i faglig standard som framlegges i NOU 2003:25 (Lov om univ. og høgskoler s. 227 og påfølgende) er ikke godt å si. I alle fall ser det ut til at de fagområder i Norge som har deltatt fullt ut i internasjonale fagfora, kommer godt ut i en internasjonal sammenlikning.

Tore R. Jørgensen