Vannkraftsamarbeid med Kirgisistan (27.11.03, 19:10)

Kirgisistan har omtrent like mye vann som Norge, men utnytter bare 10 prosent til kraftproduksjon. Med hjelp fra Norge og NTNU skal det nå bli fortgang i sakene.

Vannkraftutbygging, energi og miljø ble derfor et viktig tema under første dag av Norges-besøket til president H.E. Askar Akajev 27. november. Han startet det offisielle besøket med en snarvisitt til Bratsberg kraftstasjon, og kom deretter til Internasjonalt hus på Gløshaugen.

FYSIKKOLEGER: Rektor Eivind Hiis Hauge har en faglig kollega i Kirgisistans president H.A. Askar Akajev.

Planlegger kraftutbygging
Her møtte han mellom andre dekanus ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Torbjørn Digernes og professor Haakon Støle ved Institutt for vann- og miljøteknikk. Miljøverndepartementet er vertskap under norgesbesøket, og var representert ved miljøvernminister Børge Brende.

Brende besøkte Kirgisistan i sommer i forbindelse med formannskapet i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling. I velkomsttalen påpekte han både likheter og forskjeller mellom de to landene.

Mange likheter
Kirgisistan har drøyt fem millioner innbyggere, masse fjell og store vannressurser. Vannkraftpotensialet er omtrent likt, ca 150 Terrawattimer (Twh). Norge utnytter om lag 140 Twh, Kirgisistan bare 15 Twh. Kirgisistan planlegger storstilt vannkraftutbygging i nærmeste fremtid.

FAKTA

Offisielt navn: Kirgisistan Areal: 199.000 kvadratkilometer Folketall: 5,2 millioner Største byer: Bisjek, Osh, Jalal-abad Språk: kirgisk, russisk Nasjonalprodukt i USD, pr innbygger: 305 USD Kilde: Utenriksdepartementet

– Vi akter å gjøre det samme med vannkraften i det 21 århundre som Norge gjennomførte i det forrige, sa presidenten og fremhevet at Norge også er en ledestjerne for økonomiske og sosiale reformer.

Miljøhensyn
Brende trakk fram Kirgisistans viktige posisjon som Sentralasias vanntårn og eksportør av ferskvann.

– I Sovjettiden forsynte Kirgisistan nabolandene med vann og fikk kull, olje og gass igjen. Jeg håper dere fortsetter å levere vann, men får begrenset med energi tilbake, sa Brende, med et understatement han håpet gikk tydelig fram.

Brende nevnte at Norge hadde ni av de 20 største fossene i verden.
- Nå er sju av dem utbygd. Med ny teknologi har vi mulighet til å bygge ut ny vannkraft uten å ødelegge de siste fossene. Det er fullt mulig å regulere vassdrag med minimale konsekvenser for natur og miljø, sa miljøvernministeren og brukte Nidelva som eksempel.

GODE VENNER: Miljøvernminister Børge Brende besøkte Kirgisistan i sommer og fikk god kontakt med presidenten.

Stipendiater til NTNU
Energi og miljø var også hovedtema da professor Haakon Støle redegjorde for masterprogrammet i vannkraftutbygging. Programmet begynte som et NORAD-samarbeid og har stor søknad fra hele verden. I fjor var det 200 søkere til 17 plasser.

Programmet omfatter tekniske fag, miljølære og økonomi og tar sikte på å utvikle prosjektledere for vannkraftutbygging. For første gang er det nå tatt opp to stipendiater fra Kirgisistan.

Nysatsing på teknologi
Akajev opplyste at Kirgisistan prioriterer forskning og utdanning og har universitetssamarbeid med blant andre USA, Tyrkia og Russland. I år har landet mottatt mellom 16 og 17 millioner kroner i norsk støtte til forskjellige formål. En avtale om utbygging av småskala vannkraftverk er nylig undertegnet.

Akajev innrømmet at satsingen på teknologiske fag har vært forsømt den siste tida, til fordel for økonomi, data- og informasjonsteknologi. Nå forbereder han nysatsing på teknologi, og påpekte at Kirgisistan var ledende på området under Sovjettiden.

Beundrer økonomer
Etter møtet i Internasjonalt hus holdt Akajev et foredrag om overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi. Under foredraget, som hadde en klar akademisk tilnærming, avslørte han en sann beundring for store økonomer som Schumpeter, Keynes, Hayek, Friedman, - lista omfattet også Frisch og Gunnar Myrdal...

LYTTENDE: Under det godt besøkte foredraget i Rådssalen i Hovedbygningen på Gløshaugen snakket Kirgisistans president om "Reformøkonomi sett med en fysikers øyne".

Akajev er fysiker av utdanning og jobbet 20 år innenfor akademia før han ble innvalgt i den sovjetiske nasjonalforsamlingen under Gorbatsjov. Etter løsrivelsen i 1991 ble han valgt som Kirgisistans første president.

Menneskerettsspørsmål
Etter Gløshaugen reiste kirgiserne videre på besøk til Erkebispegården, Nidarosdomen og Vitenskapsmuseet, før avreise til Oslo. Der blir det middag på Akershus slott med statsminister Kjell Magne Bondevik som vert.

Presidenten skal også møte den norske statsministeren og andre regjeringsmedlemmer i morgen. I den forbindelse har Amnesty International oppfordret Bondevik til å ta opp spørsmål om menneskerettigheter. Dette var også tema under pressekonferansen i regi av Miljøverndepartementet i Erkebispegården torsdag ettermiddag. Miljøvernministeren opplyste at han har drøftet menneskerettighetsspørmål med den kirgisistanske regjeringen ved flere anledninger.

Av Synnøve Ressem
Foto: Geir Otto Johansen