Karakterklager fører sjelden fram (25.11.03, 13:26)

Har du tenkt å klage på karakteren? Glem det. Bare en av fire som klager ved NTNU får endret karakter. Og karakteren kan fort bli dårligere når ny sensur faller.

En undersøkelse som nylig er utført ved NTNU viser at tre av fire sensurklager ikke fører til endringer i karakteren ved ny sensur. Bare 13 prosent av de nærmere 1.000 klagene som ble undersøkt førte til positiv endring, men risikoen for å få en dårligere karakter er nesten like stor. For 11 prosent førte sensurklagen nemlig til at karakteren ble dårligere.

KLAGEKØ:Studenter klager og klager, men får sjelden medhold. Illustrasjonsfoto: NTNU SA/GT Nergård.

En annen undersøkelse som er utført ved Universitetet i Bergen bekrefter tendensen. Hele 85 prosent av jus-studentene som klaget i Bergen, målt over en femårsperiode, ble stående på samme karakter.

Sjelden fra stryk til bestått
Det er de dårligste studentene som klager. Mer enn 60 prosent av alle sensurklagene ved NTNU kommer fra studenter som har strøket til eksamen. Bare 10 prosent av disse klagene førte til at vedkommende student gikk fra stryk til bestått ved ny sensur.

Det er førsteamanuensis Vidar Gynnild ved Program for lærerutdanning som står bak undersøkelsen. Resultatene er presentert i hans rykende ferske bok "Når eksamen endrer karakter".

Arbeid med sensurklager koster NTNU mye, først og fremst i form av timeverk hos ansatte. Men i de fleste tilfelle fører klagene altså ikke fram.

- Noen studenter klager på enhver eksamen, men mange klager blir fremmet fordi studentene ikke evner å bedømme sin egen prestasjon, vurderer Gynnild.

Ønsker obligatorisk samtale
Gynnild vil ha slutt på at klageordningen fungerer som en lykkebrønn som krever lite eller ingenting av studentene, men som skaper et betydelig merarbeid for ansatte. Signaler fra faglærererne tyder på at klagebunkene bare blir større og større.

FAKTA

RETT TIL Å KLAGE: Ifølge Universitetsloven har studenter som har vært oppe til eksamen eller prøve, rett til å få en begrunnelse og å kunne klage. De kan klage over formelle feil ved eksamensavviklingen, og over sensurvedtak, som oftest en karakter. Studentene kan be om begrunnelse for sensurvedtaket før de klager, eller de kan klage direkte uten forutgående konsultasjon. Ved skriftlig klage skal det oppnevnes minst to nye sensorer, hvorav minst én skal være ekstern.

- Jeg ønsker ikke å ta bort klageretten, den er viktig for studentene. Mitt mål er at sensurklagen blir mer læringsorientert, sier Gynnild.

Han tar til orde for en alternativ klagesaksprosedyre og ser til Australia. Der er ordningen slik at før studenten kan klage, må det finne sted en konsultasjon mellom faglærer og student. Hvis studenten etterpå velger å holde på sitt, kan hun levere en skriftlig begrunnelse for klagen. Men her må studenten argumentere for sin egen sak på faglig grunnlag.

Luker ut grunnløse klager
Gynnild mener at en omlegging av systemet vil hjelpe til med å luke ut en rekke grunnløse klager. Samtidig vil kandidater som får en dårligere karakter på grunnlag av klage, kanskje bli spart for frustrasjonen som følger ved ikke å få medhold.

- Med en slik klagesaksprosedyre vil studenten lære noe, hevder Gynnild, som tror at også faglærerne vil ha pedagogisk utbytte av diskusjonen med studentene.

Av Tore Hugubakken