Ryssdalrapporten – har noen lest den? (3.12.03, 12:54)

Bare to rakk hånda i været da dette spørsmålet ble stilt på Professorforums diskusjonsmøte om Ryssdalinnstillingen.

- Har du lest Ryssdalutvalgets innstilling, spør professor Arne Sølvberg.

- Har noen av dere lest Ryssdalrapporten, ville dekanus Arne Sølvberg vite. – Alle de 350 sidene? spurte Håkon With Andersen. Bare to holdt hendene i været etter dette tilleggsspørsmålet. En av dem var Studenttingsleder Maria Serafia Fjellstad.

Men om de ca 60 møtedeltagerne ikke var fullt utlært på Ryssdal, deltok mange ivrig i diskusjonen. Og det er ingen tvil om hva de faglig ansatte ved NTNU mener om innstillingen. Alle som tok ordet støttet mindretallet i utvalget, som er skeptisk til at universitetene organiseres som selveiende institusjoner.

Foss skyteskive
Styremedlem Bjarne Foss ble en ufrivillig skyteskive på møtet. Det er tydeligvis stor skepsis blant det vitenskapelige personale til hva styret måtte finne på å vedta når det gjelder Ryssdal.

Det fryktes at demokrati, akademisk frihet og sjølråderett kan gå fløyten hvis styret danser for mye etter Ryssdal-pipa.

Foss sine forsikringer om at styrets vedtak fra mai i år, sak 50/03, Styring og ledelse, tydelig peker mot at styret støtter mindretallets innstilling, gikk ikke helt hjem hos forsamlingen.

Hun har lest den: Studenttingsleder Maria Serafia Fjelldal.

- Etter at innstillingen forelå 23. september har jeg ikke fått en eneste henvendelse fra noen ansatte angående Ryssdal, kunngjorde Foss.

- Det er fordi folk er dautrøtte av disse diskusjonene, fikk han til svar. – Nå vil vi arbeide, ble det sagt.

Dårlige BI-erfaringer
Som hovedinnleder for diskusjonen var petroleumsprofessor Øystein Noreng fra Bedriftsøkonomisk institutt (BI) invitert. Av de høyere norske læresteder er BIs organisering den som ligner mest på modellen som flertallet i Ryssdalutvalget foreslår.

Noreng bekreftet i stor grad de bange anelser som forsamlingen satt med.

- Representanter for næringslivet er ikke spesielt egnet til å styre akademia, sa Noreng. Som et eksempel nevnte han at den faglige staben via en lekkasje fikk vite at styret planla å plassere det vitenskapelige personalet i kontorlandskap i nybygget i Sandvika. – Med konsentrert tankearbeid og fortrolige studentpapirer er slikt helt utenkelig, understreket han.

- Staten bør beholde eierskapet for de høyere lærestedene, mener BI-professor Øystein Noreng.

Pinlig å tape rektorvalg
Han er meget skeptisk til BIs ordning med å oppnevne både rektor og styre – det gir demokratisk underskudd og mindre muligheter for fornyelse. Dette er bukken og havresekken, mente Noreng, som kunne fortelle at årsaken til at det ble innført oppnevning av rektor var at det var for pinlig å tape et rektorvalg!

Noreng er meget skeptisk til at staten frasier seg rollen som eier av høyere utdanningsinstitusjoner. Uten eiere, blir det ledelsen som tar eierrollen. Ved BI går beslutningsprosessene over hodet på de ansatte, instituttlederne instrueres fra ledelsen. Det er ikke bra for et høyere lærested, mener han.

Mange direktører og tjenestebiler
Ved BI har dette ført til at direktørstanden vokser, budsjettene blir større og stabene eser ut. Nå arbeider skolen med å redusere antall administrativt ansatte og tjenestebiler, kunne Noreng fortelle.

Et utvalg som skal oppnevne de eksterne styremedlemmene er etablert, men på lengre sikt håper Noreng at BI får etablert en bredt sammensatt bedriftsforsamling som oppnevner styret.

Den lokale fristen ved NTNU for å komme med innspill til Ryssdalinnstillingen er 19. desember.

Tekst og foto: Arne Asphjell