LESERBREV

Venstre om akademisk frihet og demokratisk styring (9.12.03, 12:06)

Venstres landsstyre mener det er svært viktig at en ny lov for universiteter og høgskoler sikrer gratisprinsippet, demokratisk styring og den akademiske frihet.

Universitetene er blant de viktigste institusjonene i demokratiet - i og med sin kulturbærende tradisjon og rolle som akademisk motmakt. Men både universitetene og høyskolene har også en viktig rolle i å utdanne personer næringslivet og samfunnet har behov for. Det er viktig for Venstre at begge disse rollene blir ivaretatt i den nye loven.

Ryssdalutvalget har levert et forslag til en ny lov for universiteter og høgskoler som er ute på høring. Et sentralt poeng i innstillingen er definisjonen av "akademisk frihet" og konsekvenser av dette. Venstres landsstyre vil understreke at det er viktig å skille mellom "akademisk frihet" og "frihet fra staten". Statens rolle har i den norske universitetstradisjonen vært en avgjørende forutsetning, ikke hindring for fri forskning. Venstres landsstyre anser det som avgjørende å sikre institusjonenes autonomi over det faglige innholdet i forskning og undervisning.

Forskning har både en instrumentell og kulturell begrunnelse, noe som må gjenspeiles i den statlige satsingen på forskningen. Venstre vil framheve at forskning som ikke gir umiddelbar "nytte" fremdeles har verdi for samfunnet. Den kritiske offentlighet er avhengig av at forskere deltar med sin kunnskap om samfunnsforhold, kulturelle forhold og kunnskap om den teknologiske utviklingen. Spesielt er det viktig at forskerne beholder sin rolle som demokratisk motmakt til myndigheter og næringsliv. Dette betinger at en stor andel av ressursene som går til forskning må være frie i form av økt grunnbevilgning og at forskerne selv får legge premissene for bruken av bevilgningene.

Venstres landsstyre mener at universiteter og høgskoler skal være et offentlig ansvar. Det er viktig å sikre universitetsdemokratiet slik at ansatte og studenter får reell innflytelse. Utdanningen skal være gratis også i framtiden. Dette innebærer at universiteter og høgskoler kun skal kunne ta seg betalt for etter- og videreutdanning, slik det er i dag, og ikke for ordinære studier.

Videre ønsker ikke Venstres Landsstyre å omdefinere aktørene i utdanningssystemet til «interessenter», klienter eller kunder. Når kategorien "medborger" forsvinner fra vårt begrepsarsenal, og vi står igjen med interessenten og kunden vil universitetet som institusjon miste kontur i mengden av konsulentfirmaer og lobbyister.

Venstres landsstyre ber Venstre i regjering gå inn for en modell som sikrer gratisprinsippet, demokratisk styring og en fortsatt fri og uavhengig forskning. Venstre ønsker å presisere at det fortsatt skal være et politisk ansvar å sikre at universitetene og høgskolene kan spille sin rolle både som kultur- og demokratiformilder og som utdanningsinstitusjon.

Politisk uttalelse fra Venstres Landsstyremøte 6-7. desember 2003
Forslagsstillere: Monica Rolfsen og Trine Skei Grande