Ingen penger til ny TV-kanal (11.12.03, 13:03)

"Åpen kanal" har siden i vår gjennomført 20 prøvesendinger. Teknologien er på plass. Nå mangler det bare at noen åpner pengesekken.

Åpen kanal er en nettbasert fjernsynskanal som vil kringkaste film- og videoproduksjon fra ideelle organisasjoner. Foreningen som står bak prosjektet ble startet 24. februar 2002, og har kjente støttespillere som Arne Næss, Nils Christie og Gunnar Garbo i ryggen.

RÅDSMEDLEMMER: Erik Vold (t.v.) er daglig leder i Åpen kanal og studerer medieteknologi. Leif Arne Rønning underviser ved institutt for telematikk.

Mangler finansiering
Forskning og samfunnsdebatt skal stå sentralt på menyen til den ikke-kommersielle fjernsynskanalen. Samtidig er det et mål å gi allmennheten fri adgang til eteren.

Stortinget har vedtatt at de støtter ideen om en TV-kanal for å fremme ytringsfriheten. Men penger til prosjektet ser det ikke ut til at politikerne vil bevilge i neste års statsbudsjett.
- NTNU sitter med den tekniske kompetansen og utstyret til å gjennomføre prosjektet. Nå mangler vi bare penger til drift, sier daglig leder Erik Vold.

I Danmark bevilger kulturdepartementet 20-25 millioner per år til en åpen kanal. I Sverige har de til sammen 11 Öppna kanaler.

NTNU bidrar
Fagmiljøer ved NTNU leverer de teknologiske løsningene som gjør det mulig å sende programmene. Knutepunktet for å distribuere sendingene er Midgard Media Lab, et multimedialaboratorium i Tyholttårnet. Overføringene baseres på streaming, dvs, at innholdet gjøres direkte tilgjengelig på nett enten som Video On demand, der man selv velger når man vil se på, eller som live-sending. Neste steg er en utvidelse via satellitt. Da trenger en ikke konsesjon, men registrerer hver redaktør hos statens medieforvaltning.

FAKTA

Åpen kanals målsetninger: Åpen for alle Gratis Tilgjengelig på tvers av fylkesgrensene Mangfoldig profil Smale seergrupper Ikke-kommersiell Fokus på innhold Autonome produsenter Fremme folkestyre

Prøvesendingene er allerede tilgjengelig på alle landets universiteter og høyskoler via forskningsnettet Uninett. Tanken er at universitetene skal bli pilotbrukere.

Hver sin redaktør
Dyrebeskyttelsen, Amnesty og Attac er blant de 19 ideelle organisasjoner som har tegnet medlemskap. De deltar dermed i produksjonen av programmer. Kanalen satser på å nå flere målgrupper.

Hver medlemsorganisasjon utnevner en redaktør som står ansvarlig for en viss sendeflate. Et råd skal sørge for at vedtektene følges: At temaer blir likt presentert og at ikke en spesiell gruppe kupper deler av sendeflaten. Kanalen stiller også krav om ikke-kommersielle interesser. Politiske partier og næringslivet er derfor utelukket fra foreningen som driver kanalen.

Organisasjonene skal bli selvhjulpen i bruken av det tekniske utstyret.
- For å lage programmer er det i dag egentlig tilstrekkelig med en pc og et digitalt kamera, forklarer Leif Arne Rønningen, rådsmedlem og professor i telematikk ved NTNU.

- I overgangsfasen blir det derfor viktig å ha en større toleranse overfor den tekniske kvaliteten, og sette av tid og ressurser på opplæring, legger Vold til.

TEST: Fra en prøvesending over internett.

Fokus på tema
Initiativtakerne ønsker å fremme reell ytringsfrihet. Den lave valgdeltakelsen de siste årene og økt personfokus under politikerdebattene i NRK og TV2 viser at behovet for et alternativ er tilstede, mener de to.

- Det er mediene som styrer debatten i dag. Vi ønsker å dreie fokus over på tema, sier Rønning.

Programmer om kultur og forskning skal skape et forum for debatter. Gjerne med høy temperatur og rom for oppfølgende meningsutvekslinger.
- Vi ønsker å åpne for dypdykk i ulike tema, og som eventuelt kan følges opp med studiesirkler. Dette krever at folk engasjerer seg, sier Vold.

Med ny teknologi blir det også mulig å delta interaktivt hjemme fra stua.

Tekst og foto: Camilla Gerhardsen