LESERBREV

Marit O. Gunnerød: Eksperter i Team og HF (11.12.03, 13:15)

Som tidligere fakultetstillitsrepresentant på HF, og en av de som ivret for å få HF-studenter og -faglærere med på EiT, ønsker jeg å komme med noen innspill i forbindelse med artikkelen "Protesterer mot Eksperter i Team" i UA 7.desember.

Jeg kan også være enig i at innføringa av EiT for alle HF-studenter har gått litt fort, og jeg er helt enig i at det må ryddes opp i problemene dette skaper for de som er på feltarbeid el.l. Dette er likevel et problem som rammer forholdsvis få studenter, og jeg vil heller fokusere på protestpunktet: ”Den faglige utformingen av landsbyene har ikke relevans for HF-studenter” (sitat UA), som jeg syns det virker som om ganske mange studenter støtter.

Jeg tror det er et problem for oss på HF at vi ser Gløshaugen som ei stor masse. Men det er faktisk ikke sånn at alle siv.ing-studenter kan det samme, ­ det er grunner for at de går på ulike linjer. I tillegg fins det realfagsstudenter der, de studerer faktisk noe anna enn siv.ingene. Derfor er det ikke slik at alle landsbyene er relevante for alle Gløs-studenter, mens bare noen få er relevante for HF-studenter. Det er ikke, og kan aldri bli, slik at alle landsbyer er umiddelbart faglig relevante for alle studenter. Men-

en må huske på at landsbyens tittel og beskrivelse ikke er noe mer enn det. På de første møtene skal studentene selv lage sine problemstillinger og finne sine fokus ­ og her er det viktig at gruppene klarer å lage problemstillinger som favner alle studentenes kunnskap og interessefelt. HF-studentene kan ikke sette seg med armene i kors og vente på at ”riktig” problemstilling kommer rekende på ei fjøl, de må faktisk selv utforme den. Og det gjelder for alle studentene i gruppa.

Et eksempel på hva HF-studenter kan bidra med om det faglige fokuset for landsbyen føles fjernt, er metodekunnskaper. Særlig kvalitativ metode er viktig for de fleste HF-studenter, og dette er ikke noe siv.ing-studenter har spesielt mye fokus på. Refleksjon rundt og gjennomføring av for eksempel kvalitative forskningsintervjuer må da være faglig relevant for de fleste av oss?

Et annet problem er det kollektive sukket fra masterstudenter på HF når det nevnes at EiT kom i stand etter ønske fra ”næringslivet”. Jeg må ærlig talt si at jeg ikke har noen problem med at et kvart semester av 10 har litt næringslivsfokus. Det er viktig at vi veit hva vi kan, og hvor denne kunnskapen er nyttig. Hvis noen vil definere seg bort fra næringslivet, så må en jo vite hva det er en definerer seg bort fra. Dessuten fins det ingen grunner for at en ikke skal kunne finne gode EiT-tema innenfor statlig forvaltning, undervisning, kultur, media og lignende ­ og dette må jo være ei utfordring til EiT-ledelsen og de vitenskaplig ansatte på HF.

Jeg tror mange HF-studenter kommer til å ha stor nytte og glede av EiT. Noen småting må selvsagt fikses før det blir helt bra: gratis buss mellom Dragvoll og Gløshaugen sånn at emnet ikke blir en utgiftspost for studentene kunne vært bra? Og så må SVT ta seg sammen og bli med, det går ikke an å sitte på rompa og vente på at andre skal gjøre utviklingsarbeidet for seg.

Hilsen Marit Olave Gunnerød,
HF-FTR 2002 vår 2003, hovedfagsstudent på HF.