Skepsis til ny lærerutdanning (18.12.03, 15:26)

93 studenter har begynt på den nye femårige lærerutdanningen ved NTNU. Men det integrerte studiet blir møtt med skepsis.

Høsten 2003 gikk startskuddet for en splitter ny type lærerutdanning ved NTNU. Fra å hovedsakelig tilby en ettårig lærerutdanning etter oppnådd bachelor- og mastergrad, ble det nå opprettet fire integrerte masterstudier som inkluderte praktisk-pedagogisk studium (PPU). Også de andre universitetene tilbyr eller har planer om å tilby denne integrerte lærerutdanningen.

FLERE JOBBER FOR LÆRERE: Det er rift om lærerjobbene i Trondheim. Ved Huseby skole var det nylig 400 søkere til én utlyst stilling. Men det går mot bedre tider. Mellom 2000 og 2005 skal elevtallet i norsk skole ha økt med 60.000. Og om ti år vil mer enn halvparten av dagens lærere ha gått av med pensjon eller sluttet i arbeidet av andre grunner. Illustrasjonsfoto: NTNU SA/G.T. Nergård

Lektor på fem år
Det nye tilbudet gir lektorkompetanse, og du slipper unna med fem års studier. Det er ett år mindre enn om du for eksempel først blir master i realfag og deretter supplerer med ett års PPU-studier.

Den nye utdanningen har ikke overraskende fått lunken mottakelse i Norsk Lektorlag. De frykter at den nye lektoren blir en blek utgave av den eksisterende. Ved jubileumsseminaret til Program for lærerutdanning (PLU) tirsdag 16. desember var den nye lærerutdanningen et tema som skapte stor diskusjon.

Frykter at lektoren blir light
Flere fra grunnskolen uttrykte bekymring for at det nye studiet gir dårligere fagkompetanse enn det vanlig lektorutdanning ved NTNU gir, siden studiet er ett år kortere.

Andre ønsket seg heller en type lærere utdannet fra universitetet og med genuin interesse for fag, enn lærere som tok yrkesvalget i en alder av 19 år. Et sterkt engasjement for faget var nødvendig, var et krav fra flere.

Det nye studiet ble på den annen side ønsket velkommen av flere som mente det var bra med et helhetlig studium med fagkombinasjon planlagt til bruk i skolen.

Bekymret for kapasiteten
- Jeg er ikke imot denne type lærerutdanning. Men jeg er bekymret for at det blir såpass mange av dem at det går på bekostning av utdanning av de vanlige lektorene med fysikk eller matematikk hovedfag i fagkretsen, sier leder av PLU, Peter van Marion.

De 93 studentene skal etter hvert få mer undervisning ved PLU, og van Marion sier det er spørsmål om de klarer å gi et godt tilbud til de ordinære lærerstudentene hvis det blir for mange av den nye typen lærerstudenter.

LITT BEKYMRET: PLU-leder Peter van Marion er redd utdanning av de "nye" lektorene vil skje på bekostning av de "gamle". Arkivfoto: NTNU Info/Lisa Olstad

Satser på å hanke inn fagstudenter
Sammen med skoleforsker Frank Hernes har van Marion gjort en undersøkelse om studier og yrkesvalg blant lærerstudentene ved NTNU i 2001 og 2002. Det viser seg at svært mange bestemmer seg for å bli lærere når de nærmer seg slutten på universitetsstudiet.

Rapporten konkluderer med at en får flere lærere ved å satse sterkere på den gruppen studenter som har startet et fagstudium ved universitetet, men som ennå ikke har valgt lærerutdanning som påbyggingsstudium. Denne gruppa vil utgjøre en nettotilvekst av studenter som tar lærerutdanning.

- Skaper ikke flere lærere
For å få nye studentgrupper til å velge lærerutdanning, heter det i rapporten at innsatsen også bør rettes mot studenter som er innstilt på å bestemme seg tidlig, og som vil vurdere femårig integrert lærerutdanning som alternativ til fireårig allmennlærerutdanning.

Det er denne linjen de norske universitetene nå legger seg på. Slike studenter representerer en tilvekst av lærere med tyngre kompetanse i undervisningsfag, men ingen tilvekst av nye lærere, slås det fast i undersøkelsen.

Les også om sivilingeniørstudenter som vil bli lærere.

Av Tore Hugubakken