KURSDAGENE 2004:
Teknologihjelp for å nå Kyoto-målene (6.1.04, 12:41)

Norske myndigheter setter mye inn på å oppfylle miljøkravene Kyoto-avtalen stiller til oss. Nye metoder for gassrensing gir håp om at vi skal lykkes.

At Norge foregår med et godt eksempel, er viktig for å få andre land med på ratifisering av avtalen. Og det går riktige veien med Norges anstrengelser for å minske gassforurensing i atmosfæren. Det kunne Harald Dovland i Miljøverndepartementet opplyse om på Kursdagenes seminar om gassrensing.

- Det er i prinsippet ingen grenser for membrananvendelser, sier professor May Britt Hägg. – Utfordringen ligger i å skreddersy materialer for spesifikke gassblandinger.

Reduserte utslipp
Utslippene av SO2 er redusert kraftig de senere årene, og ligger nå på knappe 25 ktonn per år. Vi har forpliktet oss til å komme under 22 ktonn innen 2010. NOX-mengden er også redusert, men her har vi en lengre vei mot målet, fra dagens 220 ktonn til 156 ktonn i 2010. Størst er gapet for såkalte VOCs – Volatile Organic Components (bensindamp er et eksempel). Her må vi nesten halvere utslippet ned til knappe 200 ktonn innen 2010.

Både i forskningsmiljøer og i industrien arbeides det intenst med å utvikle effektive metoder for gassrensing, og det er grunn til optimisme på dette feltet.

Professor May Britt Hägg ved Institutt for kjemisk prosessteknologi forsker på bruk av membraner til dette formålet, og ga en bred oversikt over utviklingen av mer effektive membraner for kursdeltagerne.

Stadig bedre membraner
- Membranteknologien har gjort store framskritt de senere årene, sier Hägg. Utviklingen av membraner for rensing av gass begynte å skyte fart på åttitallet, og nærmest eksploderte i nittiårene.

- I dag kan vi designe porene i membranene ned til størrelser på en tiendedels Ångstrøm, opplyser Hägg. En Ångstrøm er ti i minus tiende meter, og muligheten til å operere med ”skreddersøm” i så små dimensjoner gir spennende perspektiver. Når membraner brukes til gassrensing, skjer det ved at gassen som skal renses, kommer inn under trykk på den ene siden av membranen, og membranen er oppbygd slik at de gassmolekyler som skal skilles ut, kan diffundere gjennom membranen til den andre siden.

Firmastands i vrimleområdet inngår også som en del av Kursdagenes seminar om gassrensing, på Britannia Hotell.

Praktiske problemer
Men det er flere praktiske problemer forbundet med denne teknikken, for eksempel må det forhindres at membraner tetner til. Utskillingen skjer gjerne i flere trinn ved at flere utskillere kobles etter hverandre.

Et område NTNU forsker på, er bruk av hybride membraner som benytter såkalte nanokompositter. Dette arbeidet skjer i samarbeid med University of North Carolina i USA.

Tekst og foto: Arne Asphjell