Farvel til trykte tidsskrifter (8.1.04, 10:25)

Tidsskrifter i papirform kan snart bli borte fra hyllene til Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT). I løpet av året kan biblioteket komme til å si opp flere tusen abonnement på trykte tidsskrifter.

Hvis bibliotekets styre sier ja til forslaget i vår vil trolig mange av de største og viktigste vitenskapelige tidsskriftene som UBiT abonnerer på i dag, forsvinne fra hyllene fra og med 2005.

FAKTA

DYR VITEN: Vitenskapelige tidsskrifter er en svært viktig informasjonskilde for forskere og studenter. Det er her nye resultater publiseres og forskningsfronten innen et fagområde kan følges. De siste årene har prisene på tidsskriftene - og forlagenes fortjeneste - økt kraftig. Dette har avfødt stor misnøye i akademiske miljøer over hele verden. I 2000 kostet UBiTs dyreste abonnement, Tetrahedron, 88.000 kroner. I år er prisen på dette tidsskriftet steget til 116.500 kr. Totalt brukte UBiT ca. 23 mill. kroner på tidsskriftabonnement i 2003.

Mange dobbeltabonnement
I stedet blir informasjonen tilgjengelig bare via UBiTs nettsider. På webben blir artiklene raskere lagt ut, de er lettere å lete fram og de er tilgjengelige hele døgnet. Samtidig regner biblioteket med å spare mye penger både på reduserte abonnementskostnader og på å slippe håndteringen av store mengder papirhefter.

Biblioteket mottar og oppbevarer i dag ca. 12.000 ulike tidsskrifter, hvorav de betaler for ca. 6.500 abonnement. For ca. 4.000 av tidsskriftene betaler UBiT dobbeltabonnement, det vil si at innholdet er gjort tilgjengelig både på papir og skjerm. Blant disse er nesten alle de viktigste og mest prestisjefylte internasjonale tidsskriftene som utgies av store forlagshus. Det er papirutgavene av disse 4.000 biblioteket nå vurderer å si opp. Nedskjæringen vil trolig ikke ramme abonnement på dagsaviser og allmenne blader.

Venter protester
Bibliotekdirektør Ingar Lomheim må ansees som en modig mann når han bare vil tilby bytes til NTNUs mange papirnostalgikerne. Trykksakpuristene kom i alle fall mannsterkt på banen da Universitetsavisa ble flyttet over fra papir til web i 2002.

- Den teknologiske utviklingen er i ferd med å gi biblioteket en ny rolle, men vi vet at det er delte meninger blant brukerne. Innen profesjonsfagene har jeg inntrykk av at de fleste foretrekker å lese tidsskrifter på skjerm. På Gløshaugen er det i alle fall færre enn før som besøker på filialene våre, mens utviklingen er kommet kortere i Dragvollmiljøet.
- På Dragvoll låner vi fortsatt ut trykte tidsskrift, mens de på Gløshaugen bare er tilgjengelig på lesesalene. Vanen og behovet er forskjellig innen ulike fagmiljøer og mellom generasjonene, sier Lomheim. Han presiserer samtidig at det er bibliotekets styre som skal fatte endelig vedtak i saken. Det skjer antagelig i april.

Bibliotekdirektør Ingar Lomheim.

Må omstille
- Den viktigste grunnen for å gjøre dette er økonomi. Styret påla UBiT for tre år siden å kutte bemanningen for å dreie pengebruken fra lønn til mer litteratur. Det vil hjelpe oss på veien hvis vi kan bruke mindre tid på fysisk mottak, lagring og utlån av hefter. Vi håper å kunne gjennomføre nedbemanningen ved naturlig avgang, sier Lomheim.

Alle universitetsbibliotek i hele den vestlige verden merker digitaliseringsbølgen. Når det gjelder å ta konsekvensen ved å kvitte seg med trykt materiale er UBiT kommet relativt kort sammenlignet med bibliotek ved tekniske universiteter i de andre nordiske landene. Det gjelder for eksempel Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm og Danmarks tekniske universitet i København.

En intern gruppe ved UBiT er nå iferd med å gjennomgå konsekvensene av omleggingen og beregne mulige innsparinger. En del av utgiverne opererer med kompliserte abonnementsavtaler, hvor man er nødt til å abonnere på papirutgaven for å få tilgang på den elektroniske versjonen. Rent økonomisk er det også en ulempe at man må betale moms på elektroniske tidsskrifter, mens trykte hefter er momsfrie.

Snart papirløst UBiT?
Ettersom både tidsskrifter, aviser, rapporter, oppslagsverk og bøker digitaliseres i et stadig økende tempo er det store spørsmålet blant bibliotekarer hvor lang tid det vil ta før hele biblioteket er omgjort til et skjermbilde?

- Det er et meget interessant spørsmål. Men jeg tror det hybride bibliotek vil bestå lenge enda. Det vil si en blanding av et digitalt og et papirbasert bibliotek, sier UBiT-direktør Ingar Lomheim.

Av Jan Erik Kaarø