NY PENSJONSORDNING:
Utydelig om offentlig tjenestepensjon (13.1.04, 15:58)

Pensjonskommisjonen sier ikke stort om oss som er i Statens pensjonskasse. Men endringer må vi regne med, og ikke bare til det bedre. Her vil mye være avhengig av forhandlinger.

Mye har lekket ut før Pensjonskommisjonen rapport ble offentliggjort i dag, tirsdag. Men om det som angår offentlig ansatte, med medlemskap i for eksempel Statens pensjonskasse, har det lekket lite.

Så mye å lekke om har det heller ikke vært, viser det seg. For rapporten omtaler nærmest bare i forbifarten offentlig ansatte, og da i relativt generelle vendinger. Men det tilrås at også våre pensjoner skal omreguleres. Og ordninga med avtalefestet pensjon (AFP) vil utvilsomt bli dårligere.

SER DU FRAM TIL tidlig avgang? Regn i så fall med vesentlig dårligere pensjon. Ill.: www.hemera.com

Vil endre delingstallet
Det som står spesifikt i rapporten om offentlige tjenestepensjonsordninger, er at de bør omlegges slik at de blir et direkte (netto) tillegg til folketrygden. Dette vil erstatte dagens brutto samordning, og behøver ikke – ifølge kommisjonen – å endre det samlede pensjonsnivået.

Kommisjonen tilrår imidlertid at forslagene om delingstall og endret regulering av utbetalte pensjoner får virkning også for offentlig tjenestepensjon. Det betyr i klartekst at jo høyere levealderen på pensjonistkullene blir, jo lavere blir de årlige pensjonsutbetalingene til hver enkelt. Det betyr også at den pensjonsøkninga du måtte oppnå som pensjonist, vil i større grad enn før ta utgangspunkt i prisutvikling, ikke i lønnsutvikling i samfunnet ellers. Hvilket igjen vil gi lavere pensjonsvekst enn dagens pensjonister tross alt har.

AFP for fall
Som utallige lekkasjer allerede har antydet: Den rause varianten av avtalefestet pensjon står for fall. Kommisjonen foreslår at statens bidrag til AFP-ordninga avvikles, og at statens bidrag til tidligpensjonsordninger i stedet konsentreres om folketrygden. Dette ”vil gjøre det nødvendig for partene i arbeidslivet å reforhandle dagens AFP-ordninger,” heter det.

Det vil fortsatt være mulig å ta ut tidligpensjon mellom 62 og 67 år, men det vil falle atskillig dyrere for den enkelte tidligpensjonist å gjøre det.

Må tarifforhandles
Uansett: Offentlig ansattes pensjonsrettigheter er lovbeskyttet. Skal de foreslåtte endringene gjennomføres, trengs både lovendringer og reforhandlinger av tariffavtaler. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har allerede i en pressemelding understreket at eventuelle endringer må skje i en dialog mellom tariffpartene, uten innblanding fra storting og regjering.

Også i Forskerforbundet blir det påpekt at ingenting kan skje uten at nye tariffavtaler først er på plass. Og NTL varslet allerede i desember at svekkete pensjonsordninger kan bli streikegrunn i vår.

OG HVA MED OPPTJENINGA for den som blir ufør i en alder av 62? Ill.: www.hemera.com

Forskerforbundet bekymret
- Det ligger en klar høytlønnsprofil i forslaget. For de høytlønte akademikergruppene kan dette kanskje bli bra. Men ikke for de lavtlønte, tror Kristin Dæhli, daglig leder av Forskerforbundet ved NTNU. Og all den tid akademikere både kommer seint ut i arbeidslivet, og gjerne bruker flere år på å komme opp på et brukbart lønnsnivå, kan det bli mange som havner i ”lavtlønnsgruppa”.

Av de ting Forskerforbundet engster seg for, er hva som skjer med offentlig ansatte som ufrivillig forlater yrkeslivet. For eksempel i forbindelse med verneplikt eller langvarig sykdom. Eller hvis arbeidstakeren går av som 62-åring, ikke som frivillig AFP-pensjonist, men på grunn av uførhet.

- Det sies at vi får ordninger som skal demme opp for eventuelle skjevheter her, men vi vet ikke hvilke. Og vi er bekymret for hva slike ting vil si for opptjeninga, sier Dæhli. Hun stiller seg undrende til at folketrygdfondet ser seg råd til å gi kontantstøtte til utenlandsboende barn av gjestearbeidere, mens det ikke er tegn til samme rundhåndethet overfor vanlige arbeidstakere som rammes av uførhet.

Rammer 3331 av dagens NTNU-ere
Kristin Dæhli mener at det ennå ikke med tall og troverdighet er bevist at reformen er så nødvendig som Bondevik vil ha det til. Hun synes heller ikke Bondevik har levert bra nok argumenter for at det haster så voldsomt.

Ny pensjonsordning vil angå 3.331 av NTNUs 4.454 fast ansatte. Så mange er nemlig født i 1950 eller seinere. De 1.123 som er født før 1950, vil ikke bli berørt av ny pensjonsordning.

Av Lisa Olstad