MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Med ry som allvitere (16.1.04, 15:02)

Oraklene ved NTNU er forberedt på alle mulige spørsmål om IT. Men utfordringene går langt videre og spenner fra p-piller til sjøstjerner i Oslofjorden.

Orakeltjenesten ble etablert i 1963 som brukerstøtte på data for ansatte og studenter ved NTNU. Tjenesten bemannes av studenter og ansatte.

Brukerstøtten omfatter både maskiner og programmer, - kort sagt alt som har med IT å gjøre. Men utfordringene stopper ikke her. Oraklene har fått ry på seg for å være allvitere og blir spurt om det aller meste.

ORAKELTJENESTEN er stasjonert både på Dragvoll og på Gløshaugen og har åpent alle hverdager.
Mellom himmel og jord
Per Øyvind Arnesen er studentveteran i Orakeltjenesten og har samlet noen eksempler:

  • Hvorfor er det forskjellig farge på p-piller i samme pakning?
  • Hvordan er utbredelsen av sjøstjernearter i Oslofjorden?
  • Hvorfor heiser lastebiler opp nest bakerste hjulpar når de ikke har last?
  • Hvordan er vannstrømningen i et rør?

    - Samtlige er klart utenfor vårt ansvarsområde men vi strekker oss langt, bedyrer Arnesen.

    - Spørsmålet om p-pillene ble grundig besvart av en medisinstudent som tilfeldigvis hadde Orakelvakt akkurat da. Sjøstjerneproblemet ble løst av en student i marinbiologi. En totning blant oss hadde forklaringa på lastebilhjulene. Etter litt leting fant vi også formelen for vannstrømmer i rør, forteller han.

    Stjerne på CV-en
    Og selv om tjenesten er intern, har stadig flere utenom universitetet oppdaget nytten av oraklene. Mange henvendelser kommer fra elever i ungdomsskole og videregående skole, og mange spør om studier. En del besvares direkte, mens resten blir sluset til Studieavdelinga.

    - Dette illustrerer noe av gevinsten med å være orakel, mener Arnesen.
    - Vi får trening i å snakke med forskjellige typer folk og å takle ulike problemer. Fine erfaringer å få med seg, og kjekt å føre opp på CV-en, understreker Arnesen.

    At Orakeltjenesten kan være verdifullt springbrett til en framtidig yrkeskarriere, ble bekreftet under 40-årsjubileet i fjor. Tidligere orakler strømmet til i mengder og fortalte om gode jobber i inn- og utland.

    FORBILDET: Det var selvfølgelig litt mer spektakulært å være orakel i antikken...
    Så har det også blitt stor rift om å få delta som orakel. Og gode datafaglige kunnskaper alene borger ikke for en ansettelse. – Potensielle orakler må like å snakke med folk, være nysgjerrige og åpne for kreative problemløsninger, framhever Arnesen.

    Virus og spam
    40-årsjubileet fokuserte også på den rivende utviklingen som har vært innenfor IT. Folk trenger hjelp til helt andre ting i dag enn for bare fem år siden. Historier om folk som alarmerer IT-vakta fordi skjermen er svart under strømbrudd, eller forsøker å sette opp modem uten å ha telefon, er blitt sjeldne.

    – Jevnt over har folk god greie på både maskinene de bruker, og programvaren, sier Arnesen. - Gjengangerproblemene i dag dreier seg om virus og spam. Mer enn en tredjedel av all e-post til NTNU er spam. Vi jobber kontinuerlig med problemet men det er vanskelig å bli kvitt. Men hver enkelt bruker kan gjøre mye selv for å begrense antall spammeldinger.

    Tekst og foto: Synnøve Ressem

    Framgangsmåten er beskrevet her:
  •