Nettavis – mer enn bare kort og kjapt (18.1.04, 23:31)

Nettaviser kan være så mye mer enn bare leverandører av raske nyhetsoppdateringer. Alt tyder på at leserne også vil ha fordypningsstoff og lengre saker på nett.

Dette er en av konklusjonene til forsker Hendrik Spilker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. I doktoravhandlingen han arbeider med, om utviklingen av et kommersielt internettjenestetilbud i Norge i perioden 1997 - 2002, ser han blant annet nærmere på et knippe store norske nettaviser.

FAKTA

Norske nettaviser økte kraftig i fjor. VG Nett hadde i november i fjor 33 prosent flere lesere enn i samme måned i 2002. Aftenpostens nettutgave fikk 30 prosent flere besøkende, mens Dagbladet.no økte med 20 prosent. VG Nett hadde i november 2,5 millioner unike besøkende, Dagbladet.no 1,9 millioner og Aftenposten.no 1,5 millioner. Samtidig økte annonseringen i nettavisene med om lag 40 prosent i 2003, sammenliknet med året før. Papirutgavene til VG og Dagbladet gikk litt tilbake i opplag. Dagspressens andel i annonsemarkedet sank også noe. Kilde: www.journalisten.no

Lange saker blir lest
Sammen med hovedfagsstudenten Helene Engen har Spilker intervjuet redaktører og journalister i nettavisene. Han synes nettet i påfallende grad ble beskrevet som øyeblikkets medium.

– Det virket veldig opplest og vedtatt at Internett først og fremst var stedet for kjappe nyheter, sier Spilker.

Men ferske tall om folks bruk av nettavisene tyder på at lengre saker også faller i smak. Og redaksjonene innser at nettutgavene kan være mye mer enn avisenes mulighet til å kunne drive den samme raske nyhetsformidlingen som tv – og særlig radio.

For eksempel gikk Dagbladets nettredaktør Esten O. Sæther nylig ut med kraftig kritikk av den kjente medieprofessoren Helge Østbye i Klassekampen. Østbye hevdet at nettavisenes fremgang ikke truer papiravisen og at nettet først og fremst er stedet for kjappe oppdateringer i nyhetsbildet, mens folk må gå til papiravisen for å finne fordypningsstoff. Sæther mener professoren bommer grovt, og at nettet tvert i mot er den fremste kanalen for å søke fordypning og bakgrunnsinformasjon.

VG.no er Norges største nettsted.

Også ressursbank
– Jeg tror nettredaksjonene har fått noen aha-opplevelser, og det er grunn til å tro at det vil skje endringer. Før dot.com-boblen sprakk ble det lagt ned store investeringer i nettavisene. Hovedmålet var å muliggjøre døgnkontinuerlig nyhetsoppdatering. At folk i økende grad bruker nettaviser også til fordypning, kan føre til at redaksjonene legger noe mindre vekt på nettavisen som øyeblikksmedium. I tillegg til rask nyhetsformidling, blir nettavisen i økende grad en ressursbank, mener Spilker.

Han mener imidlertid at nettavisene fortsatt har en del å gå på når det gjelder å fylle denne rollen. Flere nettaviser trenger bedre søkefunksjoner. Redaksjonene kan også bli flinkere til å finne nyttig bakgrunnsstoff å linke til. Etter Spilkers mening er det IKT-nettstedet digi.no som er dyktigst på dette området i dag.

Leser på nett
Nye tall fra Mediebyråenes Interesseorganisasjon viser økning for de store nettavisene – både når det gjelder lesere og annonser. Det ser også ut til at noe av fremgangen skjer på bekostning av avisenes papirutgaver. Papiravisens eventuelle død en gang i fremtiden tør Spilker imidlertid ikke spå om. Selv leser han både papir- og nettutgaver, og er ikke mer nett-frelst enn at han savner papirutgavene av Universitetsavisa.

– Men jeg ser jo at flere av studentene mine foretrekker å lese avisa ved hjelp av laptop-pc og trådløst nettverk i stedet for å kjøpe den i kiosken, sier han.

FAKTA

Hendrik Storstein Spilker (38). Cand. polit. i sosiologi fra NTNU (1998). Tar doktorgrad med prosjektet "Alle tiders teknologi – utviklingen av et kommersielt internettjenestetilbud i Norge ca. 1997-2002". Spilker tar for seg nettaviser, nettbanker, musikkdistribusjon på Internett og kvinnenettsteder. Spilker er tilknyttet Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.

Klikkøkonomi
Spilker ser ikke utelukkende lyst på nettavisenes fremtid. Å stable økonomisk lønnsomme nettutgaver på beina, har vist seg å være en lang og vanskelig prosess. Spilker mener problemet ligger i det han kaller klikkøkonomien: Jo flere klikk på siden, jo større annonseinntekter.

Dette kan gi en selvforsterkende effekt i retning av kvantitet foran kvalitet. Klikkøkonomien driver frem korte saker, kuriosa og kjendisstoff som er enkelt og billig å produsere.

– Problemet er at nettbrukerne ikke er villige til å betale for innholdet på nettsidene, mens de paradoksalt nok er villige til å betale dyrt for selve tilgangen til nettet, mener Spilker.

Hendrik Spilker.

Han synes ikke det ville vært urimelig om linjeleverandørene, som for eksempel Telenor, betalte en viss sum til redaksjoner og andre som sender et kvalitetsprodukt ut på nettet.

Etterlyser debatt
– Man kan tenke seg en slik løsning, men forslaget har effektivt blitt skjøvet bort av linjeleverandørene hver gang noen har forsøkt å bringe det på banen. Det kommer ikke til å skje noe dersom vi ikke får i gang en offentlig debatt rundt disse temaene. Dette kan bare løses gjennom politisk inngripen, mener Spilker.

Et annet viktig tema er gapet som kan utvikle seg mellom den delen av befolkningen som har tilgang på bredbånd, og de som fortsatt er henvist til trege telefonlinjer som ikke lar dem utnytte nettets raskt voksende muligheter.

Fremtidsutsikter
– Hvordan blir nettavisenes fremtid?
– De trenger et annet inntektsgrunnlag. Jeg håper man finner en vei ut av klikkøkonomien. Jeg tror også de vil satse mer på å være ressursbanker og oppslagsverk, i tillegg til å tilby løpende nyhetsoppdateringer, sier Spilker.

Tekst og foto: Svein Arild Sletteng