MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Vannkraft i 17 bind (14.1.04, 23:20)

En viktig del av norsk kunnskap er reddet for ettertida, selv om den ikke er så etterspurt her hjemme lenger. Et bokverk om vannkraftutbygging kan selge norsk ekspertise på verdensmarkedet.

De siste tolv årene har det vært lite vannkraftutbygging i Norge. Men i samme periode har norske vannkrafteksperter nedtegnet en stor del av sin kunnskap i en bokserie på hele 17 bind under samletittelen Hydropower Development.

SAMARBEID: - Denne bokserien er et godt eksempel på vellykket samarbeid mellom NTNU/Sintef, næringslivet og offentlige myndigheter, sier professor Ånund Killingtveit.
Foto: Arne Asphjell
- Vi legger ikke skjul på at et av formålene med med å lage bokserien og å skrive den på engelsk er å kunne dokumentere vår ekspertise om vannkraftutbygging for verdensmarkedet, sier redaktøren for serien, professor Ånund Killingtveit ved NTNUs Institutt for vann- og miljøteknikk.

Norges eksportråd er nok enig, for rådet er av sponsorene til dette omfattende arbeidet som startet på begynnelsen av nittitallet.

Dagfinn Lysne drivkraft
Opphavsmann til ideen og den første redaktør i arbeidet var professor Dagfinn Lysne, som brått og uventet gikk bort i 2000. Da ble stafettpinnen overtatt av Killingtveit, som nå har brakt verket til fullførelse.

- Vannkraftutbyggerne har vært flinkere til å bygge enn til å dokumentere, sier Killingtveit, som synes det er betryggende at viktige deler av kunnskapen innenfor fagområdet nå er sikret for ettertida.

– På slutten av åttitallet ble vi klar over at vi sto overfor en generasjonskløft, og at det var viktig å få samlet det materialet som satt i ekspertenes hoder.

Lærebok i utviklingsland
Vassbyggmiljøet har lange tradisjoner for samarbeid med utviklingsland, og mange av heftene i serien vil bli brukt som lærebøker ved universiteter i Norges samarbeidsland. NORAD er en av de økonomiske støttespillerne til arbeidet, og Killingtveit opplyser at de nå forbereder utsendelse av flere sett av Hydropower Development-bøkene til blant annet afrikanske land.

30 FORFATTERE: Hydropower Development har vel 30 forfattere og er trykket lokalt hos Tapir Uttrykk i et opplag på 2.500. Utgiver er NTNU, ved Institutt for vann- og miljøteknikk. Prisen er 5.000 kroner for et sett. Den offisielle lanseringen av bokserien skjer hos NVE i Oslo 29. januar.
Dekker bredt spekter
Heftene er tematisk lagt opp, og representerer et vidt spenn. Direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennom mange år, Vidkunn Hveding, er forfatter av første bok i serien, den historiske oversikten om "Hydropower Development in Norway".

Et hefte omhandler miljømessige virkninger, et annet landskapsdesign, men de fleste dreier seg om tekniske temaer som damkonstruksjon, turbiner og overføringslinjer.
– Noen av heftene er mer egnet som oppslagsverk enn lærebøker, sier Killingtveit.

Norsk vannkraftutbygging hadde sin glansperiode i det hundreåret vi nå har lagt bak oss, og utbyggingen stoppet opp rundt 1990. Men det gjøres fortsatt forbedringer på eksisterende anlegg, og mye av kunnskapen kan nok også være til nytte ved utbygging av minikraftverk, som er et område der det skjer mye for tida.

Eksempel til etterfølgelse?
- Vil du anbefale andre fagområder å gjøre det samme som dere har gjort, for eksempel norsk oljeekspertise?

- Tja, nå har vel kravene til dokumentasjon i forbindelse med større prosjekter kommet mye sterkere de senere årene, men jeg ser ikke bort fra at et tilsvarende verk for norsk oljevirksomhet kunne ha betydning for eksport av denne ekspertisen, sier Killingtveit.

Av Arne Asphjell