Fuktskader for millioner
(21.1.04, 10:38) Fuktskadde bygninger er et millionsluk på vedlikeholdsbudsjettet til NTNU. De to største utbedringsprosjektene i år er kostnadsberegnet til 3,5 millioner kroner. Forrige fredag kom rapporten som påviste muggsopp i bygg 5 på Dragvoll. Teknisk avdeling har allerede satt av tre millioner kroner til å renske opp og utbedre fuktskadene.
I mellomjula røk en vannledning i et laboratorium i bygg E i Realfagbygget. Det medførte lekkasje over fire etasjer. Utskifting av skadd bygningsmateriale og opprydding kan beløpe seg til 500 000 kroner.
|
VANNPLANING: Slik så det ut i korridorene til Lerkendalbygget høsten 2001 som følge av en stor lekkasje. Etter omfattende rehabilitering er omsider dette bygget nå friskmeldt.
Arkivfoto: NTNU Info/Tore Menne |
Velkjent problem
I fjor var det omfattende utbedringsarbeider etter vannlekkasjer og fuktskader i flere bygninger på Gløshaugen. De største var Lerkendalsbygget og Østre Gløshaugen (trebygningen øst for Hovedbygningen).
Fagleder Svein H. Bartholsen opplyser at større og mindre fuktproblemer alltid har vært på vedlikeholdsprogrammet til NTNU. – Problemet er ikke nytt, og vi har alltid tatt det alvorlig. I de siste årene er det fokusert mye på mulig helserisiko i tilknytning til fukt i bygninger. Dermed får vi også mer blest om saken, sier Bartholsen.
Åtte bygninger sjekket
I løpet av de siste årene er det gjennomført mikrobiologiske undersøkelser av inneklimaet i følgende bygninger:
Gløshaugen:
Hovedbygget (kjelleren)
Østre Gløshaugen (hele bygget)
Elektro BII (to rom)
Gamle kjemi (kjelleren)
Kjemihallen (3. etasje)
Lerkendalsbygget del 1, (hele bygget)
Dragvoll:
Dragvoll idrettssenter (hele bygget)
"Hovedbølet", bygg 1 til og med 12
Samtlige undersøkte bygninger på Gløshaugen er i dag friskmeldt.
Fuktskadde bygningsmaterialer som er eller har vært forurenset av muggsopp, kan fortsette å skille ut skadestoffer etter at de er uttørket. Det bør derfor skiftes ut og erstattes med tørre og friske materialer. Hvis lekkasjen er omfattende, er det lett å skjønne at reparasjonene både kan bli tidkrevende og kostbare.
Byggeslurv
Det er mange og sammensatte årsaker til at fuktproblemene oppstår. I det siste er søkelyset satt på omfattende byggeslurv. En hardt presset bygningsbransje kritiseres for å bygge inn fukt i materialer og konstruksjoner under byggeprosessen. Vanlige problemområder er for rask byggeprosess, for kort tid til herding av betong før tildekking, mangelfull fuktsikring og feilaktig bruk av bygningsmaterialer. Men byggebransjen er ikke den eneste synderen. Både arkitekter og økonomer må finne seg i å dele på ansvaret.
Forsker på helserisiko
Internasjonal forskning sammenlikner fuktskader i bygninger med helsefarene man utsetter seg for ved passiv røyking. Helseproblemene ble allerede beskrevet i Moseboken, men nøyaktig hvilke stoffer som er farlige, og hvorfor, er fremdeles uvisst.
Jan Vilhelm Bakke har delt stilling mellom Arbeidstilsynet og Yrkesmedisinsk institutt ved Haukeland sykehus i Bergen, og er blant dem som vet mest om helserisiko og fukt. Han har jobbet med temaet i over 20 år og er frustrert over hvor lite som gjøres for å få bukt med farlig fukt. I samarbeid med bl.a. NTNU og Sintef Unimed håper han å gjennomføre en landsomfattende undersøkelse av byggfukt og helseplager. Målet er å kunne dokumentere helsegevinster ved å utbedre fuktskader i eldre bygninger.
Av Synnøve Ressem Les mer om fuktproblemene på Dragvoll.
|