MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Tore R. Jørgensen: Er det positivt eller negativt å snakke i timen? (21.1.04, 15:31)

..... og hva skal i tilfelle gi belønning? I norsk skoletradisjon er det negativt at elever gir uttrykk for selvstendige og kritiske synspunkt. Det er sendt mange "bekymringsmeldinger" til foreldre av barn som forstyrrer i timen på den måten. Tradisjonen er kort sagt at elevene får belønning for å gi "rett" synspunkt/svar på lærerens utspill. Det er naturlig når utfordringen er å lære innholdet i et definert pensum.

Tradisjonen lever videre. Maja Enes i AltUnd frykter ikke at trynefaktoren skal utgjøre et stort problem ved eventuell karaktergiving for muntlig deltakelse i undervisningen ved NTNU. Hun sier: "Jeg tror de færreste vil favorisere noen for noe annet enn innholdet i det de sier." I vår tradisjon kan den muntlige deltakelsen i timen bli nok et element i å vurdere om elevene har lært det de skal. Det er lett å forstå Birger Bertheussen som kjenner våre tradisjoner godt.

I USA, selv på de beste universitet, er det tradisjon for å gi delkarakterer for muntlig deltakelse, for leverte oppgaver gjennom semesteret og for slutteksamen - ofte vektet med 1/3 på hvert element når sluttkarakter settes. Der belønnes imidlertid selvstendighet og kritisk tenkning i større grad enn her. Karakterene for muntlig deltakelse er uttrykk for

  • at man faktisk deltar i diskusjonen,
  • at man har satt seg inn i det stoffet man skal drøfte og
  • at man bidrar med selvstendige kritiske resonnement, synspunkt eller standpunkt. Det muntlige bidraget til samlet karakter er normalt ikke uttrykk for at studentene har lært pensum (innholdet i det de sier).

    Vi fikk "bekymringsmelding" da vår sønn gikk på high school i USA. Han deltok rett nok i timen. Bekymringen gikk på at han kun ga uttrykk for det han trodde læreren mente var rett svar. Han ble frustrert når læreren ikke ønsket å representere en autoritet som sa "rett" og "galt" slik han var vant til her hjemme. Forventningen om at han skulle uttrykke sine egne tanker var vanskelig. Når selvstendighet belønnes i USA er det vel et uttrykk for at det ansees for å være en viktig kvalitet der.

    Hvis det skal gis karakter for muntlig deltakelse i timen ved NTNU blir det viktig å finne ut hva som skal gi positiv belønning: At man framfører det "rette" innhold/svar eller om man bidrar med selvstendige resonnement eller synspunkt. Det siste vil være naturlig hvis man vil fremme kreativ tenkning.

    Det blir imidlertid ikke lett å belønne de kreative, konstruktive og kritiske i den praktiske hverdag med VÅRE skoletradisjoner og sensursystem hvor "det rette svar" skal kunne kontrollmåles på gullvekt før endelig karakter fastlegges. Det er vanskelig for ett menneske å endre adferd. At flere skal endre holdning og adferd samtidig er mye vanskeligere.

    Tore R. Jørgensen

  •  
     
        
     SEND INN LESERBREV TIL
     REDAKSJONEN >>>
     
     FLERE LESERBREV:
    Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
     
    Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
     
    Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
     
    Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
     
    Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
     
    Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
     
    Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
     
    Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
      Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
     
    Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
      Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
     
    Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
     
    Arkiv