Rigmor Austgulen: Motstrøms (23.1.04, 17:02)

Rigmor Austgulen hadde en stri tørn som mindretallsstemme i Ryssdal-utvalget. Og ennå har hun ikke møtt en eneste reinhekla Ryssdal-tilhenger utenfor utvalget. Bare enkelte lettversjoner.

LEGEN OM RYSSDAL: - Vi får en altfor kraftig medisin i forhold til sykdommen vi lider av.

Nå er hun hjemme igjen etter en drøy omgang med høringsrunder: – Representanter fra departementet, inkludert statsråden, møtte mannssterke opp, bokstavelig talt, og brukte lang tid. De er ute etter å lodde stemningen, på jakt etter nyansene, forteller Austgulen. – Det de lytter etter, kan være spontane forslag om foretaksorganisering – som et kompromiss mellom flertallets forslag om stiftelser og mindretallets forslag om forvaltningsorgan.

Foretaksorganisering ble forkastet av både flertall og mindretall. Og den slags frispark fra høringsinstansene ryster Austgulen langt inn i den røde ryggmargen.

Ryddes for enhver pris
– Hvor ille var det å være i mindretall?
– Det lå en støtte i at så mange engasjerte seg. Men alt i alt har det vært en negativ opplevelse.

Austgulen finner det overhodet ikke rart at sympatien for stiftelser var stor i dette utvalget. Utvalgsmedlemmene fra privat høyskolesektor plasserte seg naturlig i flertallet. Helt fri for fordommer var de heller ikke. Medlemmene med hjemmeadresse i statlig sektor måtte korrigere mange oppfatninger om ineffektive universiteter og individualistiske professorer:

FAKTA

Rigmor Austgulen 54 år gammel Bor på Bakklandet 3 barn og 2 barnebarn Doktorgrad i immunologi Professor i pediatri ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Prorektor 1996-1999 NTNUs Likestillingspris for 2002 En lang rekke verv Medlem av Ryssdal-utvalget

– Vi hadde ikke samme bilde av virkeligheten. Vi fra statlig sektor opplevde klart at deres oppfatning av universitetsverdenen var datert noen år tilbake, fra den tida de selv studerte. Holdningen deres var at her må det ryddes! For enhver pris!

Trendy og udokumentert
– Hva skjer videre framover?
– Nå ligger saken i politikernes hender. Det er usikkert når den avgjøres, men det vil ta lang tid, spår Austgulen.

– Er du bekymret?
– Jeg synes at dette er en veldig viktig korsvei. Og ja, jeg er bekymret, slår Austgulen fast. – Bekymret for at flertallets resept innebærer en markedsutsetting og markedsregulering av norsk utdanning. Den slags er på moten for tida. Men slike mekanismer innebærer ikke nødvendigvis at kvalitet vinner. Kanskje vil sektoren rammes av skadeeffekter det vil ta lang tid å rette opp. Rapportene fra hvordan danskene har gått i denne retningen, er ikke solskinnshistorier

IKKE REKTORKANDIDAT:: - Forskningen går foran, og kan ikke kombineres med et rektorverv. En slik spagat vil bare ende med ulykke.

– Trendy endring, uten å ha dokumentert behov eller effekt, er Austgulens dom over flertallsforslaget. – Det er klart at universitetet kan bli mer effektivt. Mye endres gjennom Kvalitetsreformen. Når det gjelder forskning, må vi bare innse at Norge er et lite land, med et lite forskermiljø.

Juss for ikke-jurister
Austgulen innrømmer at Ryssdal-saken ble en hard tørn på mange måter: – Den vanskeligste oppgaven var da vi fikk i oppdrag å konvertere synspunktene våre til et juridisk språk under arbeidet med utredningen (NOU-en). Mindretallet hadde ingen juridisk kompetanse.

Denne erfaringen sammenligner hun med å argumentere for en sak på en kinesisk folkekongress. Uten de nødvendige språkverktøy ryker demokratiet. For at Stortinget skulle få føde til sin diskusjon, ble det etter hvert klart for mindretallet at de måtte utforme et selvstendig lovutkast.

BRENNER FOR: - Prioriteringer i helsetjenesten. Å legge inn graderte egenandeler med minst/ingen refusjon på ”uviktige” tilstander kan være en løsning. Og kanskje burde vi innføre betaling for kosten på sykehusene?

– Det er ingen spøk å være jurist uten så mye som 1. avdeling, ler hun. Men de fant råd, og konsulterte jurister underveis. Selvstudiet i juss kostet henne imidlertid store deler av sommerferien.

Utveksler morkakeerfaringer
Austgulen er hekta på forskningen igjen, og nå har hun omsider tid til det. For øyeblikket handler det om svangerskapsforgiftning, og hvordan dette er genetisk betinget. I den anledning planlegger hun en tur til forskerkolleger i Australia for å utveksle erfaringer om morkaker og gener.

Og om det skulle bli for lite å pusle med, finnes det alltid et styremøte å gå på. Seks styrer er hva hun sitter i for tida. Det nyeste er Fagrådet for Kronprinsens humanitære fond, der også biskop Rosemarie Køhn er medlem. – Man skal ta de muligheter som byr seg til å fylle svarte hull i kunnskapsboksen, anbefaler Rigmor Austgulen.

Tekst og foto: Camilla Gerhardsen